For de aller fleste utdanninger i Norge er det fritt fram for institusjonene å etablere fagmiljøer og gi de studietilbudene de ønsker. For medisin er det annerledes. Gradsforskriften, som bestemmer hvor enkelte utdanninger skal tilbys, sørger for et geografisk distribuert utdanningstilbud og nasjonal koordinering av noen sentrale utdanninger. Ved behandling av ny lov om universitet og høgskoler i Stortinget i 2021, ble gradsforskriften opphevet for juss, psykologi og teologi, men gjelder fortsatt for medisin.
Vil ikke etablere medisinutdanning ved flere universiteter
Det utdannes ikke nok leger i Norge generelt, og i Nord-Norge spesielt. Nesten halvparten av norske medisinstudenter tar sin utdanning i utlandet. Det er et politisk mål å sørge for nødvendig kapasitetsbygging nasjonalt. Dette er også i tråd med forventningene fra Verdens helseorganisasjon om at hvert land må ta ansvar for å utdanne tilstrekkelig med leger til egen befolkning.
Flere har tatt til orde for at den beste måten å løse dette på er å etablere medisinutdanning ved flere universiteter. Helse Nord RHF og UiT er ikke enig i dette. Det vil kreve svært mye ressurser og investeringer over lang tid å bygge opp solide fagmiljøer som kan sikre høy utdanningskvalitet, og det vil forsterke rekrutteringsutfordringene i de eksisterende fagmiljøene ved universitetene og spesialist- og primærhelsetjenestene
Heller enn å etablere nye læresteder, bør vi øke satsningen på desentraliserte modeller i de eksiterende medisinutdanningene.
Forplikter vår evne til å følge opp
Vi bør benytte potensial og kapasitet i hele Helse-Norge ved at større deler av helsetjenesten brukes som læringsarena for medisinstudentene. Slik kan vi utdanne legene vi trenger i Norge, med utdanning tilpasset våre behov.
Regjeringen har valgt å øke kapasiteten på de eksisterende medisinutdanningene. Av totalt 70 nye studieplasser i det foreslåtte statsbudsjettet er hele 30 av disse nye studieplasser i medisin ved UiT. Det er et viktig grep for å sikre tilførselen av leger til landsdelen. For å få sikre nok leger i nord må også flere utdannes i nord. I tillegg til å styrke rekrutteringsgrunnlaget i nord bidrar dette til den nasjonale kapasitetsoppbyggingen. Det er med andre ord en vinn-vinn-løsning. Helse Nord RHF og UiT syns det er svært gledelig at regjeringen deler dette synet. Vi vet også at det forplikter oss og vår evne til å følge opp – hvilket vi også gjør.
Økt bruk av landsdelens sykehus
Medisinstudiet er en profesjonsutdanning tett integrert med helsetjenesten. Mye av praksisen foregår ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2. til 4. år. Samtidig som universitetssykehusfunksjonen vil måtte styrkes, ser vi et potensial i økt bruk av alle landsdelens sykehus, store og små, samt kommunehelsetjenesten som praksisarena for utdanning av leger regionalt. Tilbakemeldingen fra studenter som følger desentraliserte utdanningsløp er at det fungerer svært godt.
UiT var først ute med praksis tidlig i medisinstudiet, og har gått foran i å lage desentraliserte modeller. ‘Bodøpakken’, hvor medisinstudenter fullfører sine to siste år i Bodø har vist svært gode resultater. Studentene som velger desentralisert medisinutdanning i Bodø blir i stor grad værende i regionen og mange jobber nå som leger i distriktskommuner. Selv om det er Bodøpakken som har lengst oppfølgingstid, ser vi de samme tendensene i Finnmark, der det første kullet startet opp i 2018. I takt med kapasitetsoppbyggingen av medisinutdanning i nord, er vi i prosess med lignende modeller på Helgeland, i Harstad og Narvik, og vi ser på løsninger for desentraliserte løp i Øst-Finnmark.
Nye studieplasser må etterfølges av midler
I tillegg til desentralisering i slutten av medisinstudiet, arbeider UiT nå med hvordan vi kan vide ut en desentralisert modell til å starte enda tidligere. Dette vil bidra ytterligere til rekruttering i utsatte områder, og det vil bidra til at medisinutdanning ved UiT fortsatt er nyskapende for framtidens helsevesen. Utdanning koster og helseforetakenes økonomi er anstrengt. Styrking av medisinutdanning ved UiT og i nord er en riktig, viktig og framtidsrettet prioritering. Vi skal brette opp ermene og utvikle løsninger som er faglig gode og gjennomførbare i en tid med krevende nasjonalbudsjetter. Vi understreker imidlertid at nye studieplasser må etterfølges av midler til primær- og spesialisthelsetjenesten for å finansiere et økende antall medisinstudenter.
Marianne E. Johnsen, styreleder UiT – Norges Arktiske universitet
Renate Larsen, styreleder Helse Nord RHF