Helsetjenesten er i endring. Flere og mer komplekse pasienter tvinger frem mer tverrfaglig samarbeid. Pasientene er helsekompetente og ønsker digital konsultasjon. Hvordan skal fastlegetjenestene rigges i møtet med forventninger fra storsamfunnet, samarbeidsaktører og pasientene? Og hva med KI?
Les mer: Ny giv for allmennlegetjenesten i nordDette var noen av spørsmålene Anette Fosse ønsket svar på da NSDM med flere inviterte til konferanse i Bodø i november. Formålet var å inspirere til ny giv for fastlegetjenestene i Nord-Norge. Helseminister Jan Christian Vestre ønsket digitalt velkommen, og rundt 70 deltakere, flest fra nord, bidro med sin unike innsikt fra sitt lokale ståsted. Gjennom mange korte innlegg og panelsamtaler fikk deltakerne innblikk i muligheter for videreutvikling og samarbeid gjennom presentasjon av utfordringsbilde, mulighetsrom og suksesshistorier. Ingen tvil om at det finnes kreative og smarte løsninger rundt omkring i regionen, tross at utfordringene står i kø med dårlig kommuneøkonomi som setter helsetjenestene i press.
Rigger fastlegetjenesten for fremtiden
Hilde Skyvulstad fra Helsedirektoratet la vekt på at de store forskjellene i kommune-Norge krever fleksible løsninger. Finansieringen skal understøtte at fastlegekontorene rigger seg for god og effektiv pasientbehandling, samt sikrer tverrfaglig samarbeid.
– Stortingsmeldingen om fastlegetjenesten foreslår mange tiltak som vi mener er til beste for pasientene og de øvrige helsetjenestene, men vi følger nøye med på utviklingen, og justerer om tiltak får utilsiktet effekt noen steder.
Kommuneledere på konferansen var klare på at det er krevende å sikre nødvendige tjenester til befolkningen. Sykehjemsplasser legges ned, og fastlegene blir sentrale i oppfølgingen av eldre skrøpelige pasienter som er hjemmeboende.
Pasientrelasjonen er gullet og må utvikles varsomt
NFA-leder Torgeir Hoff Skavøy omfavner at legearbeidet endrer seg. Han understreket at endringene skal fases inn varsomt, og understøtte allmennmedisinens verdigrunnlag, gi mest til dem som har størst behov og alltid satse på etterutdanning, fagutvikling og forskning.
– Landet er langt. Løsningene må bygges på lokale ressurser og begrensninger. Vi må prioritere tiltak som hjelper skrøpelige, multisyke og demente. Løsningene ligger alltid i å understøtte kompetanse, kvalitet, kontinuitet og kommunens ansvar. Veien til målet går gjennom samarbeid. Gullet ligger i relasjonen mellom pasienten og legen, og kunsten er å utvikle denne med nye virkemidler.
Stor mangel på praksisplasser i nord
Medisinerutdanningen i Tromsø har vært en suksess, men får utfordringer fremover.
– Vi har såvidt plass til alle studentene i år med den desentraliserte modellen vi har, men i 2028 går det ikke lenger. Studieplanen må endres radikalt. Vi må finne flere praksisplasser og nye arenaer for undervisning. Universitetet ser på muligheten til å utvide til Helgeland og Harstad/Narvik, men små fagmiljøer er sårbare og kan ikke alltid pålegges undervisningsoppgaver. Vi trenger flere på ballen om vi skal komme i mål, sa studieleder Kirsten Brun Kjelstrup.
Erik Prestgaard er fastlege i Måsøy kommune i Finnmark med 1100 innbyggere, og kjører av og til spark eller redningsskøyte for å nå pasientene. Nærmeste sykehus er 2 ½ time unna, og stengte veier er mer regelen enn unntaket om vinteren. Legekontoret har to fastleger og to LIS1-ere som deler på vaktbelastningen.
– Vi som er faste går i praksis to-delt vakt med bakvakt for LIS1. Jeg tror ikke dette er bærekraftig. Vi trenger større kommuner og mer robuste legevakter.
Helsefellesskap bidrar til god samhandling
Bernard Holthe, fastlege i Narvik deltok i debatten om helsefellesskap. Det var bred enighet om at helsefellesskapene bidrar til god samhandling i helsetjenesten, og at de faglige samarbeidsutvalgene er viktigst. Samtidig ble det pekt på at organiseringen varierer mellom regionene både i form og representasjon.
Helsefellesskapene avgjør også hvem som får rekruttering og samhandlingstilskudd fra Helse Nord. 90 millioner kroner deles hvert år ut til prosjekt som understøtter forpliktende samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Anders Svensson er samhandlingsrådgiver i Vesterålen og har lyktes godt med å rekruttere og stabilisere legedekningen på sykehus og i kommunene i regionen. På konferansen understreket han at de viktigste suksessfaktorer er å ta utgangspunkt i der man er, sikre god lokal ledelse og erkjenne at rekruttering uten stabilisering er meningsløst.
Legevakt på hjul
Eldbjørn Furnes la frem erfaringene fra prosjektet Legevaktbilen i Bodø som startet i april 2023. Legevakta har stort sett vært bemannet med en lege på vakt før prosjektet.
– Vi fikk positivt svar fra kommunen i prosjektet, tross krevende kommuneøkonomi, og hadde flere leger som søkte enn de 12 stillingene som inngår i prosjektet. Alle legene er spesialist i allmennmedisin. Formålet med prosjektet var å oppfylle vilkårene i akuttmedisinforskriften, noe som den tidligere legevaktsordningen i Bodø ikke gjorde. Erfaringene etter to år viser klart at legevaktbilen er veldig ressursbesparende ift ambulanseutrykninger, og ikke minst tidsbesparende for legevakta, spesielt på sykehjemmene.
Nordsjøturnus i Hattfjelldal
Øystein Furnes er legevaktsjef i Sunnfjord kommune og kommuneoverlege/fastlege i Hattfjelldal. Kommunen hadde i 2022 utstrakt bruk av vikarer, noe som var både ustabilt og dyrt. Det var ingen respons på utlysninger.
– Familien hadde behov for et sabbatsår og havnet på Helgeland i fjor. Jeg fikk som kommuneoverlege fort i oppdrag å finne en løsning for kommunen. Vi kom til at vi måtte få til en rotasjonsordning, og laget en legeplan som politikerne vedtok. I dag er vi tre leger som jobber 2 uker på og 4 uker av, inklusive vakt. Vi har også på plass en ALIS-lege i rotasjonen, og LIS1-lege hvert halvår. Det har vært hele avgjørende å utvikle et team med ukentlige samarbeidsmøter og smågrupper med internundervisning som alternativ.
Tekno-optimisme og/eller dommedag?
Ingebjørn Bleidvin er kommuneoverlege i Hadsel og medlem av innovasjons- og samhandlingsutvalget. Han spør seg om vi har tatt inn over oss hva som skjer med demografi og teknologi i årene fremover?
– KI sniker seg inn overalt og blir smartere og smartere. En del av oss som jobber i helsevesenet er fremtidspessimister, mens andre overdriver hva vi kan få til med ny teknologi. Hvor mange år er det før all tolkning av radiologi primært blir gjort av KI? Det er allerede takster for å finne pasienter som er i risikosonen, det kan KI-teknologi gjøre mye raskere og bedre i fremtiden. Roboter som gjør praktiske tjenester i hjemmet er allerede i salg. Dette er bare starten på en utvikling som går superfort, og som vi må ta innover oss, også i helsevesenet.
Kompetanseflukt, velferdsteknologi og beredskap
I den siste panelsamtalen var både erfarne og yngre fastleger representert sammen med Helse Nord, UiT og Nasjonalforeningen. Her var det ingen utbredt fremtidspessimisme, men utviklingen går så fort at til og med de yngre legene kjenner at de ikke helt henger med. Kommuneoverlege i Salangen Lars Nesje stilte et viktig spørsmål på tampen.
– Hvor mange tjenesteytere og tjenestemottakere blir det igjen i de minste kommunene fremover, og hvilken betydning vil dette få for våre skrøpelige eldre i distriktet?
Hele Nord-Norges Helen Brandstorp fra Helsedirektoratet hadde avsluttsinnlegget og tok opp beredskap og trusler som et bakteppe man må forberede seg for.
– Vi må sikre bosetning, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn. I en nasjonal beredskapsplan er dere fyrtårnene lokalt, bidrar til sterke nettverk og bygger tillit i befolkningen. Distriktshelsetjenesten har alltid klart seg med mindre og funnet pragmatiske løsninger. Det kan vi komme til trenge fremover.
Nordland legeforening var medarrangør sammen med KS, Helse Nord, Norsk forening for allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Statsforvalterne i nord.
Under lenker til hele konferansen “Ny giv for allmennlegetjenesten i Nord-Norge