Jeg bor og jobber i Andøy kommune, lengst nord i Nordland. Vi er i underkant av 5000 innbyggere og har de siste årene fått mye medieomtale som kommunen Forsvaret flytter fra.
Kommunen har et sykehjem med 28 plasser. Det er et sammenkok av langtidsplasser, korttidsplasser, akutt omsorgsplass og KAD-plass. Her det er en kontinuerlig hard kamp om sengene. To dager i uken er det legevisitt. Utenfor visittiden nås tilsynslegen på telefon, og rykker ut når det trengs. Er jeg ikke tilgjengelig brukes Vesterålen interkommunal legevakt om akuttberedskap.
Refleksjon over egen praksis
Jeg liker å tenke på meg selv som en sykehjemslege som ikke overbehandler. Restriktiv med intensiv behandling, fokus på palliasjon og aktiv med avmedisinering. Men det var før jeg var på kurs hos Pernille Brusgaard. Det skulle vise seg at også mitt potensiale for avmedisinering var stort. Her var det bare å ta til seg ny læring.
8. mai i år arrangerte vårt lokale Vesterålen Regionråd et to ganger tre timers «avmedisineringskurs» med den profilerte sykehjemslegen. Vi fikk høre at hovedfokus i sykehjemmet er riktig legemiddelbruk, behandling av demens og palliasjon. Over 50 % av den norske befolkningen dør i sykehjem. Vi lever lengre, men med et betydelig større hjelpebehov. Forventet levetid etter innleggelse i sykehjem er 2 år. Ved innleggelsen bruker de aller fleste en rekke medikamenter. Medisiner kan påvirke hverandre når man bruker to samtidig. Bruker man tre samtidig begynner det å bli kaotisk og bruker man fire samtidig, har man ingen kontroll. Forebyggende behandling har i hovedsak ingen ting å si for denne pasientgruppen. Faren for bivirkninger er større enn effekten hos de aller fleste. Pasientene får en rekke medikamenter som de overhodet ikke har behov for, fordi ingen tør å ta dem bort. Budskapet traff virkelig og gav opphav til refleksjon rundt egen praksis.
Tør vi ta bort medisiner som kan være årsak til plager?
Sykehusleger har ofte betydelig større autoritet, og slagferdige randomiserte studier er grunnlaget for å gi pasientene medikamenter. Men medikamenter har uten tvil også betydelige bivirkninger. Kanskje spesielt hos denne sårbare pasientgruppen. Er det slik at vi som ser hele pasienten over lang tid faktisk ikke tør å ta bort medisiner som kan være årsak til flere av pasientens plager? Jeg bestemte meg for aktivt å se over alle medikamentlistene til beboere på kommunens sykehjem med større søkelys på bivirkninger og prøve ut avmedisinering i enda større grad enn før.
Resultatet ble som følger. I løpet av de to neste månedene ble det doseredusert og seponert 33 medikamenter! Bare 5 ble satt inn igjen fordi pasienten fikk tilbake symptomer. 4 medikamenter fikk dosen redusert uten å bli seponert helt, og 7 medikamenter ble flyttet fra fast til ved behov. Hos de som fikk medikamenter seponert eller redusert, merket vi i hovedsak ingen forskjell. Det vi merket mest av var mindre bivirkninger som svimmelhet og mageplager. Det som utgjorde hovedgruppen av medikamenter var smertestillende, i hovedsak paracetamol. Men også antihypertensiva, antipsykotika, antikoagulasjon, statiner, og avføringsmiddel forsvant ut. Det som er vanskeligst å ta bort er fortsatt, og kanskje dessverre, benzodiazepiner.
Gå gjennom medikamentlistene
Vi gjorde flere evalueringer undervegs og gjør det fortsatt. Alle involverte, både sykepleiere, pasienter og pårørende var svært positive til medikamentreduksjon. God kjennskap til pasientene over tid, observasjon døgnet igjennom og faste rutiner gjør sykehjemmet til en utmerket arena for avmedisinering.
Som hjelpemiddel ble kriteriene fra NORGEP* i hovedsak brukt, men individuell vurdering og kjennskap til pasienten nåværende og tidligere syke- og livshistorie, har ofte like stor betydning for de valg man tar.
Selv om man tror og oppfatter seg selv som restriktiv i medikamentbruken, viser det seg ofte at mulighetene for ytterligere reduksjon er betydelige. Mine erfaringer har utelukkende vært positive. Jeg oppfordrer alle til å se gjennom alle medikamentlistene til sykehjemspasientene med en hovedtanke; kan dette reduseres eller i beste fall, seponeres.
*The Norwegian General Practice – Nursing Home criteria (NORGEP-NH) for potentially inappropriate medication use: A web-based Delp