Eldbjørn Furnes ble født det året Trond Viggo skapte sterke reaksjoner da han sprang rundt på barne-TV med sædceller for å beskrive hvordan et menneske blir til i serien «Kroppen vår». 39 år etter tok Kari Mette Skreslet i NRK kontakt med Nordland Legeforening for å høre om man kunne anbefale en flink doktor som kunne delta i et radioprogram.
– Bakgrunnen for at vi ville snakke med en lege på ukentlig basis var et ønske om å ha noen faste «stolper» i sendinga på de ulike dagene. Siden kroppen er en kilde til nærmest uendelig mange spennende, interessante og kuriøse tema, ønsket vi å få tak i en lege som kunne snakke om dette på en folkelig og ledig måte, gjerne med et glimt i øyet. Underholdende folkeopplysning, for å si det sånn. Alle har en kropp, og er noe vi må relatere oss til hver dag; altså et tema å snakke om som er gjenkjennelig for alle. Vi har fått hyggelige tilbakemeldinger fra lyttere som synes det er både festlig og interessant å høre Eldbjørn ta for seg ulike fenomener i kroppen. Akkurat det vi håpet på.
Fire dager på å forberede seg
Eldbjørn Furnes fikk forespørsel fra NRK en torsdag i mai, og opptak av første sending var allerede mandagen etter.
– Det var liten tid til å grue seg, og jeg kom veldig fort inn i det. Første opptak ble gjort fra kjøkkenbenken hjemme. Da hadde ikke NRK lov til å ha gjester i studio. Heldigvis gikk det over til opptak i studio etter kort tid, slik at det ble mer naturlig og mindre stress. Det kom samtidig med en hektisk og spesiell periode på jobb, men det gikk fint å kombinere. Siden jeg skriver manus og bestemmer tema selv, blir det lett å snakke om det jeg selv synes er spennende og engasjerende. Samtidig er det en utfordring å formidle det på en radiovennlig måte, men der har jeg veldig god hjelp av kona mi, som leser korrektur på alle manus.
Lettfattelig om kroppens kompleksitet
– Hvorfor sa du egentlig ja til å bli radiolege?
– Det er nok mest grunnet mitt ønske om å formidle kunnskap, samt utfordre meg selv til å forklare kompleksiteten i kroppen på en enkel og forståelig måte. Undervisning og formidling har alltid engasjert meg, og de virkelig gode forelesningene fra studietiden husker jeg fremdeles. Jeg har nå 20 % bistilling som universitetslektor ved UiT, tilknyttet den desentraliserte utdanningen av medisinerstudenter i Bodø. Ellers har jeg vært nasjonal ATLS-instruktør siden 2013, og får dermed holdt meg oppdatert på behandling og håndtering av hardt skadde pasienter. I tillegg har det gitt veldig god erfaring i å undervise kollegaer.
Fra kirurgi til allmennmedisin
Medisinstudiet tok vestlendingen i Bergen. Bakgrunnen for at han endte i Nordland er som mange andre et dårlig turnusnummer. Siden har han blitt værende i Bodø, med unntak av 2 år i Tromsø.
– Jeg er godt gift med en nordlending og far til 3 små barn. Etter turnustjenesten jobbet jeg 3,5 år med kirurgi på NLSH Bodø, men konverterte til allmennmedisin i 2014, og ble ferdig spesialist i 2019. I tillegg er jeg med i kurskomiteen til Nordland Legeforening, og brenner for den akuttmedisinske undervisningen for LIS1 og legevaktsleger i Nordland.
– Media er opptatt av helse og avhengig av leserklikk. Får det betydning for hvordan helse formidles og hva med legers rolle som folkeopplysere?
– Vi har en veldig viktig rolle som folkeopplysere, hvor den største jobben blir gjort på daglig basis på landets sykehus og fastlegekontor. Samtidig er det viktig at vi våger å ytre våre meninger i det offentlige rom, og aller helst komme med balanserte synspunkt. Helse og kropp er veldig komplekst, men det er lett å bruke frykt for sykdom til å øke antall leserklikk.
For mange er det en utfordring å lese alle tabloide overskrifter om sykdom, spesielt når det fremstilles «ukjente» sykdommer, gjerne presentert med en sjekkliste slik at du selv kan vurdere om det er sannsynlig at du har sykdommen. I tillegg kan en måle flere kroppslige parameter på både klokker og mobiltelefoner, og flere oppsøker meg som fastlege på grunn av målinger utenfor referanseområdet, uten at de har symptomer på sykdom.
Alternativ medisin brukes i stor skala, noe vi som leger må forholde oss til. Det er naturlig å snakke med pasientene om det alternative, men det kan være en krevende øvelse.