«Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester» står det i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Da fastlegeordningen ble innført i 2001 var et av hovedtiltakene å gjøre legetjenesten kostnadsnøytral for kommunene. Det skulle ikke være kommuneøkonomien som avgjorde om innbyggernes lovfestede rett til en navngitt primærlege kunne oppfylles eller ikke.
Statlig basistilskudd (kanalisert via kommunene), NAV-refusjoner og pasientenes egenbetaling var grunnelementene i finansieringen. Dette fungerte godt – i begynnelsen. Det ble opprettet mange hundre nye fastlegehjemler som raskt ble besatt. Også i de fleste distriktskommunene ble ordningen en suksess, selv om mange av dem måtte spe på økonomien gjennom f.eks. 8.2-avtaler eller fastlønn.
Samhandlingsreformen – kommunene skulle få litt mer mer
Så gikk årene. Så kom samhandlingsreformen. Mer utredning, behandling og oppfølging skulle skje i primærhelsetjenesten, og sykehusene skulle få «litt mindre mer», som daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen uttrykte det. Underforstått: kommunene skulle få «litt mer mer». Samhandlingsreformen ble lansert under forutsetning av 2000 nye fastleger. Dette ble aldri fulgt opp med finansiering. Nå bruker kommune etter kommune store summer på å bygge ut en ordning som i utgangspunktet skulle være kostnadsnøytral. Det betyr at muligheten til å oppfylle den universelle rettigheten til en fast lege smuldrer bort. Mer enn 150 000 mennesker står nå uten fastlege.
20-årsjubileum knuget av krisestemning
Fastlegeordningen passerte 20-årsdagen i stillhet, rammet av alvorlig sykdom og knuget av krisestemning. Legevakt er en livsviktig tjeneste som forventes utført på toppen av fulle dager. Sykehjemslegene og helsestasjonslegene gjør viktig arbeid i skyggen av fastlegekrisen. Kommuneoverlegene og smittevernlegene er de nye heltene og har hendene mer enn fulle. Samarbeid mellom aktørene lider under manglende tilrettelegging, system og tid. Utdanning, forskning og E-helse krever tid, men får ikke nok oppmerksomhet i all travelheten.
Handlingsplan for allmennlegetjenesten har mange gode forslag og intensjoner, men mangler nødvendig finansiering. HOD og Hdir er fortsatt rigget mest for sykehustjenestene. Nasjonal helse- og sykehusplan har mest sykehusperspektiv. Helsefellesskapene er en mulig ny arena, men er i utgangspunktet basert på sykehusenes organisering, geografi og utsiktspunkt.
Medisinstudentene skygger unna fastlegejobb
Nylig kom en rapport som viste at kun 3 % av legestudenter og LIS1 ønsker å bli fastlege. Men potensialet er stort: To tredjedeler av studentene uttrykker at allmennmedisin er et spennende fag, som kunne være aktuelt dersom rammebetingelsene blir bedre. Det er først og fremst god veiledning, faglig fellesskap og tid til å gjøre godt arbeid som er viktig for dem.
Et annet virkemiddel som kan bidra til at unge leger velger allmennmedisin er å gi mer av utdanningen i primærhelsetjenesten og i distrikt. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at desentralisering av legeutdanningen og å gi utdanningen mer primærmedisinsk og distriktsvinklet innhold kan bidra positivt. Alle de medisinske lærestedene arbeider nå med planer for ulike varianter av desentralisert legeutdanning. Kommunene har fått ansvar for å legge til rette for spesialistutdanningen i allmennmedisin. Utdanning, spesialisering, rekruttering og stabilisering av leger til primærhelsetjenesten må sees i sammenheng.
Bli med og løfte legeoppgavene i førstelinjen
Vi velger å tro at Regjeringen ønsker å sikre en sterk primærhelsetjeneste, tilgjengelig for alle, som grunnmuren i et effektivt helsevesen. En helhetlig legetjeneste på kommunenivå er avgjørende i det tverrfaglige fellesskapet. Vi vil derfor samle gode krefter til en til en bredt anlagt tankesmie der alle de ulike legeoppgavene i førstelinjen løftes fram, og der utdanning og forskning innlemmes som viktige og naturlige elementer. Konferansen skal bidra til utvikling av verktøy for restaurering og nybygging av fundamentet i helsetjenesten.
Konferansen «Restaurering og nybygg – utvikling av legetjenestene i kommunene» går av stabelen i Tromsø 15. og 16. november i år. Arrangør er Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Norsk samfunnsmedisinsk forening, KS, Norsk forening for allmennmedisin og Nordland Legeforening. Lenke til påmelding og lenke til konferansesiden.
Målgruppe for konferansen er leger i kommunene (fastleger, kommuneoverleger, sykehjemsleger, legevaktsleger, helsestasjonsleger osv), kommunale, regionale og nasjonale ledere og myndigheter, politikere, helseforetak og andre interesserte.
TEMABOLKER TIRSDAG 15. NOVEMBER:
· Legetjenestene i kommunene – et overblikk
· Bevaring, nytenkning, ombygging, utbygging – nye og gamle verktøy
· Fremtiden bygges med utdanning og forskning i kommunene
· Legetjenestene i kommunene sett utenfra
· Helsepolitisk debatt
TEMABOLKER ONSDAG 16 NOVEMBER:
· Kvalitet, pasientsikkerhet og ansvar
· Vikarer – hvem er de, hvor lenge blir de, hvor kommer de fra, hvem bruker dem og hvordan
· E-helse i den kommunale legetjenesten – nærhet og avstand
· Oppsummering og veien videre