– Sørg for riktig type hjerteinfarkt, slik at du får hjelp

”De sier det bare finnes en angina-kø!” Min kollega dumper ned i stolen på kontoret mitt, åpenbart oppgitt og frustrert etter en samtale med hjertevakten på UNN. Han fortsetter: ”De sa; jammen dette høres ut som en ustabil angina!? Jeg svarte – ja det er det som var diagnosen inn på Hammerfest sykehus også. Samme diagnosen hadde pasienten da vedkommende ble henvist videre til angiografi hos dere. Hjertevakten svarte: Men da må jo pasienten innlegges til ditt lokalsykehus….. Følgelig måtte jeg ringe Hammerfest sykehus- der påpekte de at pasienten allerede var henvist til UNN! ” Vi gjør en godt innøvd synkron himling med øynene og vi konkluderer i taushet at pasienten fortsatt er i kommunen og vakthavende lege må være forberedt på at vi kan få et varslet hjerteinfarkt i dag også. Vi har god trening. Forrige gang vi hadde slik pasient gikk det 3,5mnd fra lokalsykehuset ble kontaktet til fikk kranglet pasienten frem i køen på UNN. Det viste seg å være 3-kars-sykdom og vedkommende gikk rett til ACB-operasjon.

”Slik skal det ikke være!”– sa Helse Nord på informasjonsmøtet i Alta for noen uker siden.

Nei, men slik er det altså!

Vest-Finnmark er sammen med Sør-Helgeland den plassen i landet med høyest tilfeller av hjerte-kar-sykdom, og paradoksalt nok samtidig lavest bruk av PCI. Den opphetede debatten mellom Tromsø og Bodø oppleves som fjern og nærmest irrelevant for oss her nord for fylkesgrensa.

Ingen pasienter herifra har, eller, i overskuelig fremtid vil nå tidsvinduet for primær PCI innen 90 minutter. Det som berger oss er prehospital trombolyse. Ideelt sett bør behandlingen gis innen 30minutter fra første medisinske kontakt. Vi sliter med å oppnå dette slik forutsetningene er i dag. La meg forklare.

Vi var strengt tatt flinkere før- og vi var tidlig ute. Nordkapp kommune var først ute på landsbasis, allerede i 1995. Ved forrige oppgradering av hjertestarter samkjørte man hvilke hjertestarter som ble kjøpt inn til alle bilene og legevaktene rundt i fylket. Det ble laget et oppdatert skjema i regi av Finnmarkssykehuset og UNN, og medikamentene var dekket av det lokale helseforetaket. Det ble til og med ført statistikk!

Så overtok Helseforetakene ambulansetjenestene, et løft på mange vis, tapet var at ambulansepersonellet ikke lenger var en del av primærhelsetjenesten. I Helse Nord har man nylig kjøpt inn neste generasjon hjertestartere, men det er helt tilfeldig hvilke kommuner som har gjort det samme. Sjef prehospitale tjenester har informert om at legevaktene må dekke utgiftene til metalyse selv. Senest på over nevnte informasjonsmøte i Alta stiller Finnmarkssykehuset seg undrende til problemstillingen da det er jo trombolyse i ambulansene? ”Hva med de gangene ambulansen er på andre oppdrag?” Var det kontante motspørsmålet fra en lege fra Kautokeino.

Jeg mener det er hevet over enhver tvil om at alle legevakter, kanskje med unntak at vertskommunene for sykehus, må ha et eget trombolysesett. Legevaktene trenger videre utstyr som understøtter beslutningen om å gi trombolyse gjennom mulig tilgang til vurdering fra medisinsk vakt på sykehus –
Les: CORPULSE hjertestarter. Sist, men ikke minst – noen bør ha et overordnet ansvar for en oppdatert kontrollskjema som ikke strider med hva som er indikasjoner og kontraindikasjoner ellers i landet. Så er ikke tilfellet i dag.

Alt dette koster naturligvis penger, og prioriteringene rundt i kommunene er forskjellig.

Jeg mener prehospital trombolyse er å regne som en oppgave for spesialisthelsetjenesten, utført på delegasjon til primærhelsetjenesten.

Per i dag er det kun NSTEMI’ene som har tilfredsstillende tilbud. De skal ikke ha trombolyse og de blir prioritert for sekundær PCI i den felles anginakøen jeg beskrev innledningsvis.

Så rådet til hjertesyke Finnmarkinger:
Ikke få et stort hjerteinfarkt, og for Guds skyld ikke få ustabil angina, gå heller for et lite hjerteinfarkt. Da får du hjelp!

En bekymret hilsen fra Paul Olav Røsbø, leder Finnmark legeforening

PS!
Før jeg rakk å få dette hjertesukket ut til våre medlemmer har Finnmarkssykehuset tatt opp ballen fra over nevnte møtet i Alta.
———-
18 april gikk det ut e-post til kommuneoverlegene:
Invitasjon til kommunene i Finnmark om å delta i et samarbeidsprosjekt om trombolyse ved akutt STEMI”

”Finnmarkssykehuset har forstått det dithen at ikke alle kommuner er fornøyd med at Metalyse kun er plassert i ambulansebilene og ikke lenger i lokal sykestue. Finnmarkssykehuset vurderer å sette i gang et samarbeidsprosjekt med utvalgte, interesserte kommuner, som ønsker å delta i et prosjekt med felles prosedyrer og der Metalyse blir utplassert for Finnmarkssykehusets regning på lokal sykestue. Vi ber derfor interesserte kommuner om raskt å svare til undertegnede om kommunen er interessert i slik deltakelse.
NB! Svar ønskelig inneværende uke.

————
Jeg mener fortsatt at PCI er helseforetakets ansvar, følgelig er det ikke frivillig å være med i et slikt prosjekt, alle kommuner må med. Kort frist hjelper heller ikke.

For å unngå unødvendig tidsbruk på juridisk polemikk foreslår jeg følgende pragmatiske tilnærming:

SØRG FOR AT DIN KOMMUNE MELDER SIN INTERESSE FOR SAMARBEIDSPROSJEKTET OM PREHOSPTITAL TROMBOLYSE! (så raskt som mulig)