Jeg skal i denne saken ikke nevne helsedepartementet og Helfos iherdige forsøk på å sabotere våre forsøk på å skaffe vikarer (men der gjorde jeg det visst likevel).
Jeg jobbet tidligere i en liten kommune på Vestlandet som ikke hadde turisme om sommeren, og de fastboende hadde en tendens til å også ta ferie fra legen sin. Så ferien kunne avvikles med halv legestand, dagene var rolige, og man klarte å gå litt mer vakter uten at belastningen ble for stor.
Nå går vi mot nok en sommer her hos oss. Ferien er planlagt for legekontorene og legevakten. Vi har fått inn vikarer og dekket vaktene. Såre vel…..
MEN. Vi vet det blir nok en sommer med en stor belastning. Selv med økt bemanning på legekontorene og bare litt mer vakter enn ellers vet vi det. Muligheten for å gå hjem til ordinær tid i sommermånedene blir enda mindre enn ellers, sjansen for å delta på grillingen enda mindre, muligheten for en is med ungene enda mindre. Sjansen for en litt kortere dag på finværsdagene enda mindre.
FORDI; De turistene vi er så avhengige av for å opprettholde næringsvirksomhet, som skaper verdier, som holder liv i restaurantene og kafeene våre slik at vi har dette tilbudet også resten av året belaster oss også. De har gjerne lavere terskel for å skulle oppsøke lege. De har ikke med seg medisinene sine som heter noe spansk eller kinesisk. De vet ikke hvor ting er. De vet ikke hvor sykehuset er hvis de må på sykehuset. De har ikke penger. De vet ikke hvilke medisiner de bruker, og hvilke sykdommer de har. Og ikke minst; de går i fjell de ikke takler og skader seg- eller enda verre.
Alt dette innebærer at vi vet at vi går mot en tid med mer stress, mer belastning på vakt og en periode som egentlig skaper behov for en ekstra ferie etter ferien. Vi skal stå på for å passe på dere som kommer og besøker oss, der er hjertelig velkommen. Men jeg skulle ønske flere hadde sett på arbeidsmengden når man vurderer behov for fastleger og listestørrelser og ikke bare antall innbyggere i kommunen.