De fleste pasienter opplever at de innen rimelig tid får første konsultasjon med sykehuset etter å ha blitt henvist fra fastlegen. Her stiller lovverket tydelige krav til at pasienten skal ha svar innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt av sykehuset, og om han/hun har rett til nødvendig helsehjelp. Pasienten skal samtidig få informasjon om konkret tidspunkt om når utredning eller behandling skal iverksettes (forutsatt rett til nødvendig helsehjelp).
Manglende forutsigbarhet
Etter at første konsultasjon er gjennomført kan derimot ventetiden bli lang og usikker. Det er ikke uvanlig at pasienten får noe generell informasjon om at det må gjøres videre undersøkelser og ting må avklares før videre utredning/behandling kan gis, og at pasienten vil få brev om ny time til undersøkelse. Og ikke minst at de må ta kontakt med fastlege hvis de opplever at helsetilstanden blir betydelig forverret i ventetiden. Dette gir manglende forutsigbarhet og ofte utrygghet hos pasienten. For enkelte kan denne ventetiden bli for lang og i verste tilfelle bidra til forsinket behandling med et dårligere resultat enn nødvendig.
Innenfor forsvarlighetskravet å vente
Pasienter som opplever å være i denne «limbo-situasjonen» spør ofte pasient- og brukerombudet hva de skal gjøre for å komme videre – «har vi pasienter ingen rettigheter angående den lange ventetiden?«. Rådene pasient- og brukerombudet kan gi omhandler bl.a. ofte å purre på sykehuset, få fastlegen til purre, spørsmål om det er oppnevnt kontaktlege eller koordinator for pasienten (hvis dette omhandler mer langvarig behandling), evt. benytte fritt behandlingsvalg. Når det gjelder spørsmål om rettigheter så har pasienten rett på bl.a. forsvarlig behandling – og det kan være innenfor forsvarlighetskravet å vente.
Lik tilgang til tjenester av god kvalitet
Pasient- og brukerrettighetene skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet og gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Det forutsetter tjenesteytere som kjenner rettighetene og tilsvarende sine plikter, praktiserer dem og sikrer at deres pasienter og brukere er kjent med dem. Videre forutsetter det at vi har gode klageordninger som kan bidra til å sikre at tjenestene drives i samsvar med lover og forskrifter. Pasient- og brukerombudet får en del henvendelser som viser at dette ikke alltid er tilfellet.
Pasienten må vite når neste konsultasjon vil bli
Et av formålene med innføring av pakkeforløp var å sikre bedre flyt i pasientforløpene. De som har gode erfaringer med pakkeforløpene understreker at dette nettopp skyldes god flyt i forløpet, en forløpskoordinator det er mulig å oppnå kontakt med og kontinuerlig informasjon om hva som er neste post på programmet.
Landets pasient- og brukerombud har i felles årsmelding 2018 ment at det bør være et krav at pasienter som forlater en konsultasjon i spesialisthelsetjenesten og er i et forløp, vet når neste konsultasjon vil bli. Det vil gi pasient og pårørende økt trygghet og forutsigbarhet. Det vil også gjøre det enklere å si i fra dersom de opplever brudd i behandlingen. Her bør alle pasienter få satt opp ny timeavtale før de reiser hjem etter innleggelse eller poliklinisk oppmøte. Vi mener pasientene med sine erfaringer her peker på et område der spesialisthelsetjenesten har et betydelig forbedringspotensial. Et krav om tidspunkt for ny timeavtale mener vi vil styrke pasientenes rettssikkerhet og bidra til økt pasientsikkerhet.