Skrevet av Linn Nybråten Tjønsø, Foretakstillitsvalgt Ylf Finnmarkssykehuset.
Det arbeides for tiden med ny spesialistforskrift som skal regulere utdanningen av legespesialister fremover. Innholdet i den første delen er allerede vedtatt (se mer om dette nedenfor), og høringsfristen for de 2 resterende delene gikk ut 1. april. Fra høsten 2017 vil turnustjenesten bli erstattet med LiS del 1, som utgjør første delen av et spesialiseringsløp. Fra 2019 vil alle som starter på et spesialistløp gjøre det innenfor den nye modellen.
Veien hit
Da helsedirektoratet i 2014 kom med rapportene om fremtidens legespesialister og legenes spesialistutdanning var det til kraftig kritikk fra Legeforeningen. Spesielt reagerte man på at spesialistkomitéenes rolle som kontrollør av utdanningssteder var fjernet. Reaksjonen var heller ikke mild da høringsforslaget til ny spesialistforskrift kom ut før sommeren i fjor, hvor foretakene fikk full kontroll over utdannelsen av spesialister, og man ikke legger skjul på at krav til kursing og internundervisning må vike for å gi effektiv drift.
I desember i fjor kom spesialistforskriften. Den var ikke så ille som mange fryktet. Spesialitetskomitéenes rolle er i stor grad beholdt. De skal være rådgivende organer overfor helsedirektoratet, samt være med på godkjenningen av helseforetakene. Internundervisning er påkrevd. Man har imidlertid ikke ønsket å etablere obligatoriske læringsaktiviteter for del 1, kun obligatoriske læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter. Dette kan naturligvis åpne for ulik tolkning fra foretak til foretak om hva som skal til for at en lege har oppfylt et læringsmål.
Læringsmål
Læringsmålene for del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3 er vedtatt og lagt til forskriften i januar i år. Læringsmålene ble redusert betraktelig i etterkant av høringsrunden. De regionale utdanningsutvalgenes egne fagråd var kommet til at de foreslåtte forslagene var for omfattende. Denne manøveren vakte sterke reaksjoner, såpass at helsedirektoratet nylig har åpnet for endringer frem til 20. april. Det vil si at det fremdeles gjenstår å se hvordan den endelige listen over læringsmål vil se ut, både for del 1, 2 og 3. Det er knyttet spenning til håndteringen av krav til prosedyrer/læringsaktiviteter for de to siste delene av spesialiseringsløpet. Departementet skal ha åpnet opp for at det i helt spesielle tilfeller kan legges inn minstekrav til prosedyrer i målbeskrivelsene.
Uviss fremtid
Vil denne nye modellen sørge for utdanning av kompetente spesialister? Mye taler for det, men det er fremdeles knyttet usikkerhet til om det kan bli store regionale forskjeller i fortolkningen av hva utdanningen skal inneholde. Slik risikerer man å ende opp med ”regionale spesialister”, hvor en spesialist i én region kan noe helt annet enn i en annen. I tillegg frykter man at god utdanning i pressede situasjoner (som kjent ingen sjeldenhet i sykehus…) kan gå på bekostning av drift, når læringsmål, prosedyrer og kurs ikke er obligatoriske, men kun ”anbefalt”.
Videre lesning
Diskusjonen går friskt og for videre lesning anbefaler jeg å titte innom http://lis-utdanning.info, yngreleger.no samt følge debatten i Dagens Medisin.