– Totalforsvaret her i nord har etter vår mening bestått testen det ble utsatt for denne gangen og samtidig gitt oss nyttig kunnskap. Dette skal vi bruke for være enda bedre rustet i neste møte med det uforutsette, skriver Cecilie Daa, Lars Sivert Lervik og Elisabeth Vik Aspaker i denne kronikken.

Ett år med pandemi og ambisjon om brobygging

Mitt første år i Helse Nord har handlet mye om håndteringen av covid-19-pandemien. Jeg har fått lære helsetjenesten og landsdelen å kjenne i et tett samarbeid om å trygge helse og samfunn.  Min ambisjon er fortsatt lagspill, og å bygge broer for å styrke samarbeidet i nord og forståelsen i det nasjonale miljø.

Covid-19 har preget samfunnet, helsetjenesten og helsearbeiderne i nord det siste året. Pandemien har fylt dagsorden for mitt første år her. Jeg har fått lære samfunnet og helsetjenesten i regionen å kjenne på en annen måte enn jeg hadde planlagt. Det er blitt lite reiser, håndhilsning og organiserte besøk der folk forteller om hverdagen de står i. Det har vært «bli kjent», handling og læring i tett samvirke, som oftest digitalt, med engasjerte ledere og medarbeidere.

En felles misjon

Vi har alle vært besjelet av en felles misjon, å rigge samfunnet og helsetjenesten for å trygge helse og samfunn. Større og mer meningsfull oppgave kan vi ikke ha. Ett eksempel er da sykehuset i Hammerfest ble rammet av covid-19-smitte. Helsepersonell fra hele regionen bidro til at spesialisthelsetjenesten i Finnmark kunne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.  Vi har hatt en samarbeidende helsetjeneste som har bestått prøven på en god måte. Vi har hatt få covid-19 pasienter, og det er gjort et stort og nødvendig planleggingsarbeid. Vi har arbeidet sammen og vi er forberedt. Det er en gevinst vi vil nyte godt av i lang tid framover.

Hva uroer meg?

Det kommer urovekkende rapporter og bekymringsmeldinger om konsekvensen av pandemihåndteringen. Det er stor økning i henvisningene innen psykisk helsevern for barn og unge. I en periode så vi at det var færre henvisninger til kreftpakkeforløp. Vi får meldinger om at pasienter med kronisk sykdom ikke har fått den oppfølging som helsetjenesten ellers tilbyr. Vi ser også at pasientene våre ikke reiser så mye som planlagt fordi de eksempelvis ikke ønsker å dra sørover, noe som betyr at de ikke får nyttiggjort seg av muligheter for behandling. Det er ikke overraskende at vi ikke greide å yte tjenester på samme nivå samtidig som vi sto i en kritisk situasjon. Nå har vi et etterslep på flere områder som det arbeides for å fjerne. Læringen til senere situasjoner er at vi må ha stor oppmerksomhet også om den «vanlige» driften. Det er ikke minst et ledelsesansvar.

«Her betyr du og helsetjenesten mer»

En erfaring som er blitt veldig tydelig for meg etter ett år i jobben kan summeres opp i slagordet «her betyr du mer». Sitatet er hentet fra et rekrutteringsprosjekt Finnmarkssykehuset gjorde. Det henspiller på at ingen andre steder i landet er den enkelte helsearbeider viktigere. For meg er det lett å forstå helsetjenestens betydning både for pasienter og samfunn under et utvidet slagord: «Her betyr du og helsetjenesten mer». Ingen steder er en tilstedeværende helsetjeneste viktigere. Folk bor spredt. Det er lange avstander, og reise- og transportmuligheter til alternative tilbud er få. Befolkningen får mellom 65 og 70 prosent av sine kontakter med spesialisthelsetjenesten ved sitt nærmeste sykehus. Skal du ha et høyspesialisert tilbud er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) garantisten i nord. For samfunnet er sykehusene ofte den største arbeidsplassen, noe som gir en svært kompetent arbeidsstokk som preger sine lokalmiljø, og dette er viktig for å beholde og rekruttere ungdom. 

«Debatten skjerper meg»

I perspektivet «her betyr du og helsetjenesten mer» tolker jeg også den engasjerte debatten om helsetilbud i samfunnet. Med nordlendingens klare tale får vi, «makta», høre hva som menes både om forslag som er fremmet og karikerte beskrivelser. Her er det både saklige debatter, reelle interessemotsetninger og sterke meningsbrytninger. Gustav Peter Blom, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og forfatter av boken «Bemerkninger paa en reise i Nordlandene 1827» skrev: «Noe av det mest påfallende er nordlendingens tydelighetsevne». Det er det vanskelig å være uenig i!

Vi har mange krevende saker foran oss om fag- og funksjonsdeling, og kvalitet og pasientsikkerhet i nord. Sett fra mitt ståsted skjerper en god debatt engasjementet og viljen til å utvikle helsetjenesten på en faglig god måte. Skal vi få en konstruktiv debatt som også er basert på kunnskap må vi lage åpne og transparente prosesser og beslutningsgrunnlag. Noen ganger blir debatten polarisert. Motivene mistenkeliggjøres, og det blir vanskelig å diskutere. Folk drives inn i hjørner. Dette fremmer sjelden de beste løsningene.  

«Bygge broer»

Nord-Norge er en landsdel full av broer, et godt bilde på måten vi henger sammen. Vår ambisjon må være å fortsette å bygge broer i samfunnet, i helsetjenesten. Skal vi lykkes må vi også styrke broen mellom det regionale og det nasjonale. Vi må øke forståelsen for våre utfordringer i det nasjonale bildet. Jeg lover å være synlig i det videre ordskiftet, og bringe slike perspektiver, av betydning for oss her nord, til torgs. Vårt arbeid står på tre pilarer. Vi skal utvikle helsetilbudet til hver enkelt pasient, vi skal sikre likeverdig tilgjengelighet til gode helsetjenester for befolkningen, og vi skal ha en sunn økonomi. Det skal vi få til sammen – i nord.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?