– Fastlønn er et godt alternativ til næringsdrift, og noe vi vil se mer av fremover, spesielt for leger som er under spesialisering. Fastlønnede utdanningsstillinger er det nye og mest interessante som skjer i fastlegeordningen nå. Og fordi vi nå får et nytt krav om at fastleger skal være spesialist eller under spesialisering, vil kommunene måtte ta mer av ansvaret for at deres leger blir spesialister i fremtiden. Det sier Helen Brandstorp, leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Aftenposten har de siste dagene satt fokus på fastlegenes finansieringsmodell. Dagens ordning er slik at de fleste fastleger får betalt gjennom en stykkprisfinansiering. Mer bruk av fastlønn kunne øke rekrutteringen, skriver lege Anders D. Lie i dagens Aftenposten. I går kunne vi lese Kristian Østbye skrive om «Fastlegens perverse incentiver».
Kan miste autonomi
Brandstorp ser også faren for at mister verdifull autonomi i fastlønnede stillinger.
– Jeg forstår godt at mange gjerne vil være sin egen herre når de blir mer erfarne. For de ferske blir det ofte i overkant mye når de samtidig skal lære seg faget, bli bedriftseiere og etablere seg med hus og hjem.
Hun påpeker at autonomi er en viktig faktor som er knyttet til personlig trivsel og frihet for fagfolk til å innrette praksis slik at den passer til stedet den er på, menneskene som jobber der og pasientene de vil hjelpe.
Tror fastlønn vil hjelpe på rekrutteringen
– Rekrutteringen kan øke dersom kommunen står som ansvarlig arbeidsgiver og kan bistå ved sykdom og permisjoner, legge til rette for spesialisering og også måtte engasjere seg i kvaliteten på veiledning og tjenestene lokalt. I dag er alt dette opp til den enkelte lege.
Brandstorp tror det blir litt mindre fokus på å gjøre alt så kjapt som mulig og noe mer på tid til hvert gjøremål i fastlønnede stillinger, og hun tror mange vil føle at det er i tråd med den legerollen de ønsker seg. Hun er ikke overbevist om at effektivitet er synonymt med kvalitet, selv om hun er imponert over fastlegene.
– Stressede fastleger som ikke har tid og ork til å hjelpe pasientene skikkelig ønsker vi jo ikke. Samtidig er jeg imponert over fastleger evne til å utnytte tiden sin, være fokusert og gjøre mye på kort tid. Men det er en grense et sted.
Mest fastlønn i distriktene
Det er mest i distriktene vi finner fastlønnede legeordninger. Her er listene kortere i gjennomsnitt, og mulighetene for inntjening noe vanskeligere.
– I tillegg har distriktene ofte en litt eldre befolkning, mange steder også lavere sosioøkonomisk nivå med dertil økt sykelighet. – Slik blir konsultasjonene gjerne litt lengre og behov for samhandling med andre større. Altså mer av det som ikke lønner seg så mye, avslutter Brandstorp.