Av 100 barn som tror de er intolerante, er det bare 20 prosent som virkelig er det. Dette er fikse ideer som handler om sykeliggjøring av barn, mener Skavlan.
I debatten om helsejournalistikken mellom kvakksalveri og konservativ skolemedisin møtte han Bernt Rognlien, Balderklinikken og helsejournalist i Aftenposten Tine Dommerud.
Rognlien er også homeopat og akupunktør. Han var aktiv i media for en del år tilbake, men har holdt seg unna offentligheten lenge.
Lei av å bli kalt kvakksalver
– Jeg gikk lei av å bli stemplet som kvakksalver, og ikke bli tatt seriøst. På konferansen utfordret han skolemedisinen og media til å utforske randsonen mot eksperimentell og utprøvende medisin.
– Det burde de gjøre om de skal være en god veileder for pasientene. Skavlan har møtt Rognlien i debatt flere ganger, og mener han er en fornuftig stemme i et kaotisk marked. Han synes media har blitt mer nyansert i sin publisering av helsestoff, mens Rognlien mener journalistene er blitt mer aggressive mot komplementærmedisinen.
– Jeg savner mer nysgjerrighet både blant kollegaer, og i media, i forhold til nye behandlingsmetoder som mange pasienter benytter seg av.
Takket nei til haiblodhistorie
Tine Dommerud er helsejournalist i Aftenposten, og mener de to viktigste spørsmålene journalister må stille til nye alternative behandlingsmetoder er om de virker og om de er farlig. Hun får veldig mange tips om nye metoder fra behandlere som ønsker disse publisert.
– Denne uken fikk vi inn tips om at haiblod hjelper mot hjernesykdommer. Det vil jeg ikke bruke tid på. Forutsetningen for at vi publiserer er at behandlingsmetodene er evidensbaserte.
Jeg skulle gjerne skrevet mer om forskning på et tidlig stadium. Det har vi dessverre ikke ressurser til. Debatten kom naturlig innom flått og borreliose som har tatt stor plass i media over år. – Det å skrive om flått er noe av det vanskeligste jeg gjør. Men vi kan ikke la være å fortelle om flåttpasienter som ikke får god nok hjelp i helsevesenet, sa Dommerud.