Legeforeningen har nylig gjort en kartlegging av rekrutteringssituasjonen i fastlegeordningen. Undersøkelsen er en oppfølging av VGs kartlegging fra 2017. Den gang så vi at Norgeskartet var gult i store deler av landet. I Legeforeningens kartlegging, hvor vi har spurt alle landets kommuner om utviklingen siden 2017, ser vi en akselererende forverring i en tredjedel av kommunene. I tillegg ser vi at antallet kommuner som selv oppgir at de har store utfordringer med rekrutteringen er mer enn firedoblet. Faktisk melder nå hele syv av landets ti største kommuner at de har utfordringer.
I Troms ser vi dessverre en forverring i 10 av 12 kommuner. Men Nord-Norge skiller seg ellers markant ut, og i positiv retning! For i Finnmark og Nordland har nesten halvparten av kommunene opplevd en forbedring av situasjonen. Nordland og Finnmark er dermed to av få fylker med en vesentlig forbedring av rekrutteringssituasjonen totalt sett. Kommunene i de nordligste fylkene har også kjent på tøffe rekrutteringsutfordringer i lengre tid enn resten av landet. Dette kan derfor være historien om at det lønner seg å satse på rekruttering – da kommer resultatene. Som Fylkeslegen i Finnmark og Troms skrev i DoktoriNord; rekrutteringsarbeid er et kontinuerlig pågående arbeid på samme måte som annet kvalitetsarbeid.
Disse ordene har Helse Nord tatt på alvor. I erkjennelsen av at rekrutteringskrisen vi nå ser i hele landet vil kunne bli enda større i Nord-Norge, bestilte det regionale foretaket en utredning fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Oppdraget var å belyse rekrutteringsutfordringene blant fastlegene i nord. Grunnen til at Helse Nord gjorde dette, er enkel. Spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av en førstelinje som er i stand til å løse sine oppgaver på en god måte. I oppfølgingen av rapporten har Helse Nord etablert en strategigruppe med medlemmer fra kommuner, KS, fastleger og fylkesmannen i de tre nord-norske fylkene. Legeforeningen møtte strategigruppa i vinter, midt i deres arbeid med å fremme forslag om konkrete, prioriterte rekrutteringstiltak.
Og det er ikke bare når det kommer til å investere i og satse på rekruttering, at nord viser vei. Vi ser det også når det kommer til å legge til rette for framtidas legebehov. 200 nye LiS1 har vært ett av Legeforeningens prioriterte innspill til de siste års statsbudsjett. Ja, helt siden forrige årtusen har Legeforeningen pekt på behovet for flere utdanningsplasser for turnusleger og LIS1. Helseministeren bestilte i høst en rask utredning fra helsedirektoratet om behovet for nye LiS1 stillinger. I den forbindelse ble tjenesten spurt om behov og mulighet for å opprette nye stillinger for LIS1, både i sykehus og i kommunene. Her var Helse Nord RHF forbilledlig klare, når de som eneste region slår fast at antall LIS1 er for lavt i forhold til nåværende behov. I motsetning til de tre andre regionene meldte de også at de har kapasiteten til å gi tilstrekkelig veiledning og supervisjon. Helsedirektoratets rapport slår fast at det er behov for 200 nye LiS1 for å dekke framtidas behov for spesialister i primær- og spesialisthelsetjenesten. Her går HelseNord RHF foran og tar ansvar for framtidas spesialistutdanning – det bør resten av regionsdirektørene ta innover seg.
Så det er med handa på hjertet jeg peker til nord; her har både kommunens helsesjefer og regiondirektører og I resten av landet svært mye å lære. Sentrale helsemyndigheter bør også rette blikket utenfor Oslo for å finne de gode løsningene.