– Vi har mangel på allmennleger og en rekrutteringssvikt. Får vi motivert de erfarne spesialistene i allmennmedisin til å ta på seg veilederoppgaver i tillegg til at de har for mye å gjøre fra før? Kan vi klare å få en nasjonal lik spesialistutdanning, spør Hans Høvik, leder i spesialitetskomiteen i allmennmedisin.

Veiledning og supervisjon i allmennmedisin

Det er en rekke utfordringer knyttet til de store endringene av spesialistutdanningen i allmennmedisin. Får vi nok veiledere? Kan vi klare å få en nasjonal lik spesialistutdanning? Klarer kommunene å tilrettelegge for spesialistutdanning, utarbeide utdanningsplaner og hjelpe de unge legene i spesialistutdanningen?

Fra 1. mars 2019 må alle leger som skal gjennomføre spesialistutdanning i allmennmedisin følge de nye spesialistreglene som står i Spesialistforskriften. Det innebærer at man må oppfylle læringsmål som er listet opp i forskriften. Samtidig kom det krav om at man skal ha oppnevnt individuell veileder i hele utdanningsløpet, tidligere var kravet bare at man deltok i veiledningsgruppe i 2 år, nå skal man ha begge deler. Vi som representerer Legeforeningen mener at dette er et betydelig fremskritt og vil sikre en bedre spesialistutdanning i allmennmedisin som ligner mere på utdanningen man får i sykehusspesialitetene.

I «gammel» spesialistutdanning var det bare gjennomføring av aktiviteter som var grunnlaget for spesialistgodkjenning, i ny ordning er det lagt til rette for mye mere veiledning og en kompetansevurdering av om læringsmål er oppnådd som grunnlag for spesialistgodkjenning.

Kommunene har fått ansvar for å oppnevne veileder for den enkelte ALIS (Allmennlege i spesialisering). (LIS-3 allmennmedisin betyr det samme…)

Kommunene har også ansvar for at det utarbeides en individuell utdanningsplan for den enkelte ALIS, og de skal tilrettelegge slik at ALIS får gjennomført de nødvendige utdanningsaktivitetene..

Helsedirektoratet har tilskuddsmidler til ALIS-avtaler som den enkelte ALIS kan få som støtte til sin spesialistutdanning.

I ALIS VEST-prosjektet gjennomførte vi fra oppstarten i 2017 at alle legene fikk oppnevnt individuell veileder, og det ble en viktig suksessfaktor. De som startet i prosjektet i 2017 fikk samtidig starte i veiledningsgruppe tidlig i spesialistutdanningen og det viste seg også å være et godt tiltak.

Erfaringene fra ALIS-VEST viser også at tilgang på daglig supervisjon for uerfarne leger er svært viktig.

Hva er forskjellen på veiledning og supervisjon ?

Veiledning kan vi beskrive som planlagte og regelmessige samtaler mellom lege i spesialisering og veileder. I individuell veiledning inngår refleksjon, råd, oppfølging av faglig progresjon og bidrag i vurderingen av leger i spesialisering.

Helsedirektoratet har også erkjent at dette er viktig og har forskriftsfestet et regelverk som skal sikre dette: «For å sikre et minimumsomfang på veiledningen for leger under spesialisering i allmennmedisin, skal veiledningen i gjennomsnitt være på minst fire timer per måned i 10,5 av årets måneder. At dette er satt som et gjennomsnittskrav, medfører at timetallet kan variere noe fra måned til måned ut i fra hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig må veiledningen til sammen være på minst 42 timer i løpet av et år, og tilbys så lenge utdanningen pågår.»

Supervisjon er den daglige hjelpen ALIS får når hen spør en kollega om hjelp for å få råd om hva som skal gjøres i situasjonen man står i, f.eks en klinisk problemstilling mens pasienten er til stede. Det kan også være i forbindelse med en prosedyre man utfører sammen. En supervisør er en erfaren lege eller annen relevant fagperson som utøver supervisjon. Det er ikke satt noen tidskrav til hvor ofte supervisjon skal finne sted, men det er avgjørende for god spesialistutdanning at den enkelte LIS har tilgang til løpende supervisjon.

Det er regler for honorar/lønn til veileder for arbeidet, men det er ikke laget regler for honorering av supervisjon. Legeforeningen arbeider for bedre regler for dette.

Hvordan gjennomføre veiledning ?   

  • Planlagte og regelmessige møter
  • ALIS forbereder tema, velger kasuistikker og læringsmål, veileder kan også sette opp tema.
  • Diskuter først det konkrete spørsmålet, løft temaet til mere generell teori, kunnskap, etikk og regler.
  • Veileder og ALIS reflekterer sammen om problemstillingen før man oppsummerer en konklusjon.

Temaer for veiledning: Mengden av problemstillinger og tema i allmennmedisin er svært omfattende. ALIS bør velge de mest presserende tema de opplever knyttet til aktuelle pasienter de har. Det kan være kliniske problemstillinger knyttet til utredning og behandling av symptomer og sykdommer. Mange nye leger synes ofte problemstillinger knyttet til f.eks bruk av vanedannende medisiner, sykmelding, førerkort, demens, psykiatri og uenighet mellom lege og pasient er utfordrende.  Veiledningen skal i tillegg også omfatte drift av legekontor, tema knyttet til arbeidssituasjonen, utdanning og karriere, og kan også omfatte mere personlige forhold.

Kompetansevurdering. I ny spesialistutdanning er det veileder som som skal vurdere om kompetansen er oppnådd, ved å kontrollere at ALIS har gjennomført læringsaktivitetene som skal gjennomføres, og ved å diskutere alle de enkelte læringsmålene som skal godkjennes. Når veileder anbefaler signering av de enkelte læringsmål er det opp til den kommunale lederen å anbefale godkjenning til slutt før søknaden om spesialistgodkjenning sendes til Helsedirektoratet. Det er utarbeidet en veileder i kompetansevurdering som veileder bør sette seg inn i. Helsedirektoratet har et mål om nasjonalt lik spesialistutdanning og det betyr at veilederne i Norge bør ha ganske lik holdning til når læringsmål er oppnådd. Dette forutsetter at veilederne tilbys god utdanning i veiledning og kompetansevurdering og  at vi får nok kurs for individuelle veiledere. Legeforeningen arbeider nå med å utvikle kurs for veiledere og utdanner kursholdere, foreløpig har det vært noen få slike kurs og det er stort behov for flere kurs i hele landet, men pandemien har medført forsinkelser i dette arbeidet.

Utfordringer:  Det er en rekke utfordringer knyttet til så stor endring av spesialistutdanningen:

  • Får vi nok veiledere ?  Vi har mangel på allmennleger og en rekrutteringssvikt, får vi motivert de erfarne spesialistene i allmennmedisin til å ta på seg veilederoppgaver i tillegg til at de har for mye å gjøre fra før ?
  • Klarer kommunene å følge opp forpliktelsene de har i Spesialistforskriften med å tilrettelegge for spesialistutdanning, utarbeide utdanningsplaner og hjelpe de unge legene i spesialistutdanningen ?  Til hjelp for kommunene etableres det nå ALIS-kontor i hver helseregion som skal bistå kommunene i dette arbeidet.
  • Kan vi klare å få en nasjonal lik spesialistutdanning ? Det forutsetter at vi snarest mulig får gjennomført kurs for veiledere som lære veiledningspedagogikk, bruk av Kompetanseportalen Dossier og kompetansevurdering.
  • Pandemien har medført forsinkelser i utdanningen i alle medisinske spesialiteter i Norge, i allmennmedisin er det spesielt kurs og veiledningsgrupper som er blitt utsatt nå i snart over ett år. Legeforeningen er i dialog med Helsedirektoratet om endringer i regelverket for å lette på de negative konsekvensene av pandemien, et tiltak har vært å åpne for ubegrenset med mulighet for å gjennomføre nettkurs i spesialistutdanningen.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?