Ensomt hus i havgapet.
Et sted i havet, langt fra Oslo. Nærmere bestemt på Røst. Foto: Ole Kristian Losvik

En nord-norsk helsepolitikk?

Ja vi må skape en nordnorsk helsepolitikk. Så mange forhold gjør oss forskjellige fra resten av landet. Måten vi utvikler helsetjenestene på må i enda større grad være tilpasset vår virkelighet.

Av Lars H. Vorland, adm.dir. Helse Nord RHF

Befolkningsveksten i resten av landet vil være større enn hos oss. Det er bra at vi blir flere, men det er bekymringsfullt at det relativt sett blir færre hos oss. Andelen av befolkningen påvirker også hvilke økonomiske ressurser vi har for å bygge opp og styrke tjenestene. I år med vekst i budsjettene vil også vi få noe mere, men relativt sett mindre mer enn resten av landet. I år med nullvekst (bare lønns- og priskompensasjon) vil vi få reduksjon i for kommunene samlet og i spesialisthelsetjenesten.

Særlig vil det skje når befolkningen vokser i sør. Kravene til omstilling vil bli store. Et omfattende samarbeid om tjenester mellom kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må på plass. Vi vil ikke ha ressurser til å sitte på hver vår tue og si at dette er andres ansvar. Økonomien vil tvinge oss til omstilling og samarbeid. Det er ikke negativt. Vi må sikre gode tjenester for alle som bor her. Det kan vi ikke gjøre hver for oss, det må vi gjøre sammen.

Må drive med annet enn helse

Alderssammensetningen i befolkningen er en avgjørende driver som vil gi Nord-Norge store problemer. I mange små kommuner vil det om 15 – 20 år være om lag like mange yrkesaktive som det er pensjonister. For ikke lenge siden var det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. Enkelte kommuner vil ikke ha yrkesaktive nok til å dekke pleie- og omsorgsbehovet til en stadig eldre befolkning dersom folk også skal arbeide i andre sektorer enn i helse.

Slik kan vi ikke ha det. Det er ikke bærekraftig i noe samfunn. Samarbeid på tvers av gamle kommunegrenser og økonomiske spleiselag helt nødvendig. Også spesialisthelsetjenesten må være del av dette. Nye organisasjonsformer må og vil se dagens lys.

Sykdomsbyrden vil øke

Vi lever lengre. Det er bra. Det gjør også at sykdomsbyrden i samfunnet vil øke. Når vi blir riktig gamle, over 80 år, så feiler det oss mer. Avhengigheten av og behovet for helsetjenester vil øke også i nord, selv om vi ikke blir særlig flere. Kanskje har vi også et underforbruk? I eldreatlas.no som nylig ble publisert av Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering(SKDE) påvises det at eldre får mindre helsetjenester enn de burde hatt.

Kan dekke prioriterte helsebehov

Er det mulig å løse denne situasjonen eller får vi en svekket helsetjeneste? Jeg tror det er mulig å dekke prioriterte behov for helsetjenester. Det vil kreve endringer i tjenestene og en mer nøktern holdning til hva som er det beste og hva som er nødvendig, både hos befolkning og helsepersonell.

Mer er ikke alltid bedre. Noen ganger er mindre, mer enn godt nok. Skal vi få dette til må systemene henge bedre sammen, de økonomiske oppgjørsordningene må ikke bare stimulere til økt aktivitet og vi må gjøre mer for å redusere etterspørselen etter tjenester.

Få pasienter får store ressurser

Vi vet at 5% av pasientene står for nærmere 50% av alle behandlingsaktivitet, målt som DRG poeng, i norske sykehus. Mye tyder på at mange pasienter kan hjelpes på en faglig god måte. Greier vi det vil kapasitet frigjøres og vi vil kunne gjøre mer med de samme ressursene. Digitalisering og kommunikasjon Nord-Norge, med våre avstander, må ta mål av seg til å bli best i landet på å ta i bruk digitale løsninger.

Vi må bruke kunnskapen på en bedre måte slik at vi kan yte flere tjenester desentralt, følge opp pasientene hjemme eller hos fastlegene og frigjøre ressurser til drive høyspesialiserte regionfunksjoner i kompetente miljø. Det pågår nå et arbeid for å utvikle takster for konsultasjoner som skjer ved hjelp av kommunikasjonsteknologi, eksempelvis for kontroller. Det er bra og arbeidet må forseres. Det har gått for sent og vi har ikke tatt en tydelig nok rolle.

Samarbeidet mellom fastleger og sykehus, i behandlingssituasjonen, må utvikles med moderne kommunikasjonsteknologi. I Bergen er det etablert en direkte link mellom vakthavende lege på sykehus og vakthavende i bydelen. Det har redusert behovet for sykehussenger, folk slipper å legges inn fordi det gis kvalifisert hjelp når legen i kommunen står med pasienten foran seg. Det er nødvendig også å utvikle fastlegeordningen. «Turtallet» må ned. Dette er sannsynligvis til hinder for rekrutteringen. Den høye stykkprisandelen gjør det nødvendige å behandle svært mange pasienter hver dag for å sikre inntekten. Det er sannsynligvis også til hinder for å prioritere de som trenger det mest.

Utviklingsplan 2035

Jeg er optimist. Utvikling og forandring har helsetjenesten drevet med til alle tider. Helsepersonellet er også forandringsvillige. Norsk helsetjeneste er god. Vi har økonomi til fortsatt utvikling, men vi må være forberedt på strammere tider.

En bærekraftig og likeverdig helsetjeneste blir vår store felles utfordring. I nord blir vi stilt overfor noen særlige problemstillinger. Derfor vil vi, mer enn noen andre, være avhengig av å samarbeide om løsningene. Å gi innhold til hvordan vi skal forberede oss og ta nødvendige grep, i samarbeid, er de store spørsmålene når vi skal planlegge helsetjenesten fram mot 2035.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?