For min egen del; Det finnes ikke nok lønn på jord til å få meg til å jobbe på en plass jeg vantrives. I vår kommunikasjon med KS, Fylkesmannen og kommunene har vi brukt en enkel påstand som ingen enda har klart å komme opp med noe god motargument:
«Hvis arbeidsforholdene hos dine ansatte er av en slik art at du aldri kunne tenke deg å jobbe slik selv har du forklaring på problemet med rekruttering og stabilisering.»
Fellestrekk for kommuner som sliter, uavhengig av størrelse er er at bestillerkompetansener for dårlig. Med manglende bestillerkompetanse mener jeg at kommuneadministrasjonen, ved helsesjef og rådmann har altfor liten innsikt i hva en allmennlege eller samfunnsmedisiner er for noe. Hva utdanningskrav er, at kommunene sitter på utdanningsstillinger, hvilke andre faktorer enn bare lønn som gjør at leger kunne tenke seg å søke og slå seg ned i aktuelle kommune.
En usikker eller uerfaren helsesjef kan kompenseres til en viss grad av en erfaren kommuneovelege hvis helsesjefen lar seg veilede. Dessverre vil helsesjefer med kort fartstid og liten erfaring være skeptisk til å få råd fra leger og gjerne støtte seg til feks KS. KS har enda mindre bestillerkompetanse. Rådene som gis fra KS forårsaker fort en skyttergravs-kommunikasjon mot legene som over tid gir dårlig stemning og dårlige arbeidsforhold.
Min påstand er at før vi får gjort noe med bestillerkompetansen til kommunene, vil lite eller ingenting skje. Leger og helsepersonell generelt har mulighet til å flytte på seg. Hvorfor skal de bli på en plass med utilfredsstillende arbeidsforhold, langt mindre søke på en plass som åpenbart sliter?