Skjermbilde fra animasjonsfilmen "Slapp av – det ække vondt" av Kjersti Riise Skallerud
Skjermbilde fra animasjonsfilmen «Slapp av – det ække vondt» av Kjersti Riise Skallerud

Denne kommunikasjonsfilmen tar av på nett

Sykepleier Kjersti Riise Skallerud ble nesten koko av å sitte å flytte dukker millimeter for millimeter, men nå har mange tusen reflektert over hvordan vi kommuniserer med barn. Les og se animasjonsfilmen!

– Jeg håper at filmen kan være en morsom inngang til en diskusjon og hvordan man kommuniserer de medisinske og livsviktige budskapene til barn, forteller Kjersti Riise Skallerud.

Barn er forskjellige

Hun har ingen fasitsvar på hvordan man skal kommunisere med barn, men tror det er lurt å tenke over hvem man snakker med.

– Noen er nesten voksne, eller ser voksne ut, men har et barnlig sinn, andre er så små at de knapt har ord selv. Barn er jo like forskjellige som oss voksne, så å tilpasse kommunikasjonen til mer enn alder tror jeg kan være et godt utgangspunkt.

Basert på egne erfaringer

–   Barns virkelighetsforståelse og fantasi kan være vanskelig å forstå for oss voksne, særlig hvordan den påvirker kommunikasjonen. Men på tross av dette, er det allikevel noe alle som kommuniserer med barn bør etterstrebe.

Skallerud har erfaring fra Barnemedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Hun og tidligere kollegaer har brukt samtlige av ordene som brukes i filmen, selv om de er overdrevet litt i filmen for å illustrere poenget. I tillegg til å være sykepleier er Skallerud utdannet i Art Direction.

Overveldende respons 

Filmen har nå mange tusen visninger.

– Responsen har vært overveldende! Filmen er laget med stop motion animasjon, og da jeg i våres satt i studio og flyttet dukken et par mm for hvert bilde jeg tok for å skape bildesekvensen som tilslutt blir en film, blir man jo litt koko. Da jeg så la filmen ut på Facebook, fikk den plutselig et liv for seg selv; den har blitt delt flere titalls ganger, har nesten 4400 visninger.

Voksnes fantasi kan ikke måle seg med barns

Foto av Bård Fossli Jensen
– Utfordringen er at barn er topp-trimmede fantasi-maskiner. Deres indre verden er så uendelig mer rik enn vår. Det betyr at det er risikosport å tro vi vet hvilke bilder vi fremkaller hos ungene ved våre velmente forklaringer, sier barnelege Bård Fossli Jensen.

Barnelege og kommunikasjonsekspert Bård Fossli Jensen på Catosenteret og selskapet Somsagt bekrefter at det er utfordrende å kommunisere med barn.

– Når vi forklarer noe for barn tilpasser vi oss deres verden så godt vi kan. Og da tar vi egen fantasi til hjelp. Utfordringen er at barn er topp-trimmede fantasi-maskiner. Deres indre verden er så uendelig mer rik enn vår. Det betyr at det er risikosport å gjette på hvilke bilder vi fremkaller ved våre velmente forklaringer.

Allier deg med barnets fantasi

– Hva er det beste rådet du har til leger som skal kommunisere med barn?

– Jeg tror jeg får snakke for meg selv. Før prosedyrer er det viktigste for meg å bare erkjenne at jeg ikke klarer temme ungenes fantasi. Jeg må alliere meg med den. Så i stedet for å forklare hva som skal skje anstrenger jeg meg for å forklare hva vi ønsker oppnå. Og så høre hva de har for løsningsforslag. For det har de.

– Tar ikke dette masse tid?

Tja, det er nå på en måte dette som er jobben vår da. Og det er klart det er lett å tenke at det tar mindre tid å skulke enn å møte opp. Så jeg tror jeg vil våge snu på det. De gangene jeg skaper mer engstelse, og bruker mer tid enn nødvendig, er de gangene jeg prøver meg på fine forklaringer før jeg har satt meg litt inn i ungenes verden.

Et eksempel

For barnet i animasjonsfilmen gir Bård Fossli Jensen dette eksemplet på hvordan man kan forberede barnet på hva som venter etter operasjonen:

Legen: Magen din trenger hjelp til å bli frisk. Derfor skal jeg operere deg. Etter operasjonen vil det komme blod inne i magen. Sånn skal det være. Magen blir raskere bra når det blodet får komme ut. Hvordan skal vi få til det, synes du?

Pasienten: Kanskje vi kan bruke en pumpe og et rør?

Legen: Det var en god idé, og jeg blir litt glad, for det var det jeg tenkte også. Så planen er at vi legger denne her (alt som kommer til å synes for barnet er det bra om kan vises frem), jeg vet ikke om vi skal kalle det et rør eller en slange, inn der blodet kommer til å være. Noen egen pumpe trenger vi ikke. Kroppen din er nemlig den beste pumpa som finnes. For hver gang du rører på deg i senga så hjelper kroppen blodet ut, akkurat slik du trenger.
Hvordan høres det ut?

Og så er det å håpe at barnet synes planen er i alle fall sånn passe akseptabel.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?