Vi kjenner det godt på kroppen når vi trives på jobb og får brukt egne erfaringer og kompetanse sammen med gode kolleger. Arbeidsplassen betyr mye, og de daglige gjøremålene på jobb utgjør en viktig ramme for struktur på hverdagen. Savnet etter arbeidsplassen og kollegene er noe av det første det snakkes om når fravær skjer på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. På samme måte som arbeid gir mening og god helseopplevelse kan et dårlig arbeidsmiljø gi helseproblemer og dårligere livskvalitet. Denne erkjennelsen var også grunnlaget for de første arbeidervernlovene som kom allerede i 1892.
En toppleder bør alltid sitte i AMU
I og med at jeg har yrkesbakgrunn innen arbeidsmedisin har jeg flere ganger erfart hvordan et arbeidsmiljø kan inkludere og gi økt mestring, men også det motsatte. Jeg har også sett hvordan virksomheter har brukt arbeidsmiljøet som et verktøy til å utvikle kollegafellesskapet og lagfølelsen. Klart å bygge sterke team, utviklet kompetanse og prestert best i fellesskap. Flere av disse virksomhetene har også klart seg best i konkurransen over tid, når jeg ser meg tilbake. Det er et felles punkt som går igjen hos de som lykkes med å bruke arbeidsmiljøet på denne måten. Toppledelsen tar et tydelig eierskap til betydningen av et godt arbeidsmiljø, og leder deretter.
– Det å bry meg om mine medarbeidere og få til ting sammen, er noe av det viktigste jeg gjør, sa en bedriftsleder til meg en gang jeg jobbet som bedriftslege. Ansvaret for arbeidsmiljøet kan ikke overlates til andre. En toppleder bør for eksempel alltid sitte i AMU og finne fram til hva som er viktig for arbeidsplassen.
Et godt arbeidsmiljø forebygger skader og sykdom
Hva er da et godt arbeidsmiljø? Godt arbeidsmiljø er å skape en kultur for motivasjon og arbeidsglede. Klare å få jobbene gjort med størst mulig grad av forutsigbarhet og med tillit fra ledelsen. De beste ideer til hvordan en oppgave kan løses kommer fra egne ansatte. Godt arbeidsmiljø er mer enn bare å unngå at det skjer skader og sykdom på jobb, men også det. Arbeidsmiljøet skal bidra til at alle trives og får brukt sin kompetanse. Arbeidsfellesskapet er viktig for å få til gode resultater og at virksomheten utvikles. Min erfaring er at de virksomheter som satser på medvirkning, tillit, god organisering og som lytter til hva ansatte sier, kommer lengst. Det gjelder i sykehus som i andre bransjer. Den viktigste kunnskapen i alle virksomheter sitter der hvor produksjonen foregår. I helsetjenesten er det der hvor helsepersonellet møter pasienten. Når godt arbeidsmiljø brukes som en metode til å utvikle en organisasjonen blir det også enklere å forebygge skader og sykdom. Det følger på en måte i kjølvannet av jobbingen.
Læring av feil uten syndebukker
De virksomheter som klarer kvalitetskravene best, er de som satser på åpenhet og læring av feil uten å lete etter syndebukker. Sykefravær, jobbskader, fraværsskader og uheldige hendelser søkes løst så raskt som mulig. Legitimiteten til ledelsen henger mye på at åpenbare svakheter, som alle ser og kanskje også kommenterer på, blir grepet tak i. Den øverste ledelse og styret må være opptatt av å sette retning og mål for arbeidsmiljøarbeidet. Samarbeide nært med ansatte, tillitsvalgte, verneombud og hovedverneombud. Alt kan som regel gjøres bedre. Og svaret på de gode handlingsalternativene ligger som oftest i organisasjonen. Det gjelder å mobilisere «all taus» kompetanse. Derfor er det så viktig å lytte til hva som er erfaringene fra de som har skoene på. Arbeidsmiljøarbeidet er en nøkkel til å forstå mer av det som skjer, finne gode veier sammen videre. Flere kan også bli inkludert og færre stående utenfor arbeidslivet ved en slik tankegang.
Statens arbeidsmiljøinstitutt har en egen arbeidsmiljøportal som inneholder mye nyttig informasjon om arbeidsmiljøet i ulike bransjer. På første side i arbeidsmiljøportalen står det: Det lønner seg å investere i godt arbeidsmiljø. I gode arbeidsmiljø øker produktiviteten, trivselen og motivasjonen i arbeidet, sykefraværet går også ned. Med andre ord – her ligger det mange muligheter.
To interessante utredninger
I et slikt perspektiv var starten på året interessant. Av og til kommer utredninger som bør leses. I februar i år kom Perspektivmeldingen 2021 og Sysselsettingsutvalget med sine rapporter. Begge utredningene peker hver for seg, og samlet på betydningen av et godt arbeidsmiljø.
Perspektiv meldingen er opptatt av verdiskaping og hva som er utsiktene framover. Et av kapitlene omhandler arbeidsinnsats som kan sikre verdiskaping og velferd. En av de tingene som trekkes fram er frafallet fra arbeidslivet. I 2019 var over 19,2 prosent av personer mellom 20 og 66 år utenfor arbeidsstyrken. I følge OECD har Norge den høyest andelen av personer med varig og midlertidige uføreytelser og høyest sykefravær blant OECD landene. Ved utgangen av 2019 var det mer enn 40 000 personer under 30 år som mottok uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det har vært en vekst på ca. 50 prosent på 20 år. Mange står i fare for å falle varig ut av arbeidsmarkedet. Det skjer samtidig som at det i 2050 vil være to yrkesaktive per pensjonist. I 1950 var det syv yrkesaktive per pensjonist.
Viktig å se mangfold som en styrke
Sysselsettingsutvalget tar opp denne hansken. Et eget kapittel i Sysselsettingsutvalget omhandler arbeidsmiljø og forebygging. Et godt arbeidsmiljø er viktig både for de sysselsattes helse og trivsel og for virksomhetenes produktivitet og resultater, heter det i utredningen. Her drøftes betydningen av arbeidsmiljø for sysselsetting og inkludering i arbeidslivet. Det beskrives et stort potensiale for å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet gjennom et godt arbeidsmiljø, noe vi som leger ofte har erfart. Vi har mye kunnskap om hvordan arbeidslivet kan inkludere og ekskludere fra deltakelse. Skal vi løse de mange utfordringer med frafall fra arbeidslivet må det satses på gode arbeidsmiljø. Perspektivmeldingen og Sysselsettingsutvalget peker på at vi må husholdere bedre med arbeidskraften, se muligheter og inkludere. Det er viktig å se på mangfold som en styrke. Fordi ulikhet i preferanser og erfaringer er en styrke.
Velferd og deltakelse
Vi kjenner alle den gode følelsen av en bra dag på jobben. Men de fleste av oss har også kunnskap og erfaring om det motsatte. Forskjellen mellom disse to ytterpunktene er store. Energi, overskudd, opplevelse av mestring og tilhørighet følger med når vi har det fint på jobb. Irritasjon, dårlig humør og mindre motivasjon hvis dagen oppleves dårlig. Det behøver ikke å være et problem hvis det skjer bare nå og da. Men hvis det blir hovedregelen kan det også få helsemessige konsekvenser. Alt arbeidsmiljøarbeid er derfor ferskvare. Oppstår det problemer er det viktig å gripe tak i problemene så raskt som mulig. På den måten kan vi også unngå harde personkonflikter som mobbing og trakassering. Det er et lederansvar at det gjøres. Styrken i den norske partsmodellen er å diskutere sammen hvordan vi vil ha det på arbeidsplassen, gjerne også sette opp hva som skal gjøres når ting er vanskelig – gjerne før konkrete episoder oppstår.
Hvordan motivere til innovasjon og medarbeiderskap?
Noen viktige spørsmål til ledelsen er derfor. Hva kan ledelsen gjøre for å være en attraktiv arbeidsgiver og sikre at ansatte blir med og utvikler virksomheten? Hva gjør de beste som klarer å motivere til innovasjon og medarbeiderskap? Hva gjør de flinke i min bransje? Hvordan få til økt verdiskaping gjennom et godt arbeidsmiljøarbeid? Hva er våre fortrinn og hvordan utnytte det på en positiv måte? Og hva skal vi i år prioritere høyest på arbeidsmiljøområdet? Sette tydelige mål sammen med ansatte og lede deretter.
Mye ligger i hvordan vi organiserer eget lag og får stolthet og tillit til å fungere sammen. Alt kan i dag kopieres når det gjelder tekniske løsninger og utstyr. Det som ikke kan kopieres er hvordan ledelsen får laget til å fungere godt sammen. Der medarbeidere trives og får muligheter – gror det også i større grad.