Magnus Hjortdahl, allmennlege og forsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, mener større grad av samarbeid mellom allerede eksisterende ressurser lokalt vil kunne gi bedre pasientbehandling og bør være et reelt alternativ til sentralisering og oppgaveoverføring.

Bedre utnyttelse av lokale ressurser ved akutt sykdom

Eksisterende lokale akuttmedisinske ressurser bør jobbe tettere sammen. Dette kan gi bedre pasientbehandling, tryggere helsearbeidere og er et alternativ til sentralisering og digitalisering av de akuttmedisinske tjenestene.

“Klokken er 02.00 en lørdags kveld i en mindre kommune med lege i hjemmevakt. Det har vært slåsskamp og en mann er skadet og trenger legeundersøkelse. Den lokale legevaktlegen rykker ut til legevakten for å ta imot pasienten og hans to berusede venner, alene.”

“Åge er 78 år. Han bor hjemme i huset sitt, med tilsyn fra hjemmesykepleien. Han har kjent hjertesvikt, nyresvikt og kognitiv svikt. De siste tre dagene har han vært i dårlig form, spist lite og kommer seg ikke opp av senga. En hjemmesykepleier reiser hjem til Åge for å vurdere ham.”

“Lise er 2 år gammel. Hun har vært syk i tre dager. De siste dagene har hun drukket og spist lite og det siste døgnet vil hun bare ligge. Ambulansen kjører hjem til Lise for å undersøke henne”

Det er ikke alltid greit å se pasienten alene

Det er ikke alltid greit å tilse pasienter alene, særlig ikke ved akutte situasjoner av varierende og usikker alvorlighetsgrad. Legen som møter pasienten på legevakta kan møte en dårlig pasient, som det er vanskelig å behandle godt alene. Hun kan oppleve at pasienten eller de som følger pasienten er truende, og hun kan bli utsatt for vold. Hjemmesykepleien kjenner trolig Åge godt og er derfor en viktig brikke i å vurdere hans funksjonssvikt. Samtidig er vurdering av denne eldre pasienten med flere sykdommer utfordrende og det vil ofte være behov for medisinsk kunnskap utover det hjemmesykepleien har. Ambulansearbeidere er godt trent i akutt sykdom, men de møter ikke akutt syke barn ofte, og dette kan føre til mindre erfaring og usikkerhet med disse pasientene.

Sentralisering og oppgavegliding kan føre til mindre samarbeid

Disse eksemplene er ikke unike. I mange kommuner jobber de forskjellige akuttmedisinske tjenestene adskilt. Det har vært distriktenes styrke at man har jobbet tverrfaglig sammen, men nå frykter jeg at det vil bli vanskeligere. En årsak til dette er at det pågår sentralisering og oppgaveglidning i helsevesenet. Flere steder sentraliseres tjenester som legevakt og ambulansestasjoner, og oppgaver blir overført til andre helsearbeidere. Ambulanser er flyttet fra bygda, og hjemmesykepleien eller brannvesenet skal ta over den akuttmedisinske beredskapen der. Lokale legevakter legges ned og ambulansearbeidere blir sendt for å utføre vurderinger som leger vanligvis gjør.

Argumentene for sentralisering av tjenester og overføring av oppgaver er ofte at pasientgrunnlaget er lite, at man ønsker å skape mer robuste fagmiljøer, og at det er vanskelig å rekruttere helsepersonell i distrikt. Vi vet imidlertid ikke om disse grepene bidrar til å stabilisere leger eller om det gir bedre fagmiljø. Vi har eksempler som går i begge retninger.

Utfyller hverandre

Man trenger altså ikke være alene som helsearbeider i kommunen. Robustheten finnes like mye i et tverrfaglig miljø, som i et stort miljø med mange leger. Det finnes en rekke helseressurser lokalt. Vi har forskjellig kunnskap, ferdigheter og utstyr. Denne kunnskapen kan være av medisinskfaglig art, men det kan også være kunnskap om pasienten eller lokalmiljøet som kan være avgjørende for god og sikker pasientbehandling. De forskjellige kunnskapene og ferdighetene vi finner i hjemmesykepleien, sykehjem, legekontor, legevakt og ambulansetjenesten utfyller hverandre. Sammen kan disse ressursene utgjøre et viktig og sterkt sikkerhetsnett for pasienten der han bor.

På tide å tenke nytt

Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi utnytter de lokale ressursene ved akuttmedisinske tilfeller. Hvorfor ikke la de forskjellige helseprofesjonene se pasientene sammen? For eksempel kan legevaktlege eller fastlege reise hjem til pasienten sammen med ambulansetjenesten og hjemmesykepleien. Og ambulansepersonellet og hjemmetjenestene kan integreres tettere i sin lokale legevakt. Dette vil kunne gi en faglig trygghet da man er flere personer med komplementære kunnskaper som sammen kan vurdere pasienten. Det vil også gi en trygghet mot trusler og vold da man ikke møter pasienten alene. Dette vil kunne bidra til å utvikle et fagmiljø blant de prehospitale tjenestene.

Digitale verktøy bør være et supplement

Noen steder har man nå introdusert videokamera i ambulansen og hjemmebaserte tjenester, slik at de kan kommunisere med lege f.eks. på legevakt. Dette kan knytte personell sammen. Imidlertid er jeg bekymret for at videoløsninger kan bli en unnskyldning for å sentralisere legetjenester ytterligere eller at legen på sikt ikke blir involvert. Dette vil være en uheldig utvikling. Digitale verktøy bør komme som et supplement for bedre kommunikasjon i tjenestene og bidra til å skape nærhet. De kan ikke erstatte ansikt-til-ansikt-møtene som er der tillit bygges, og den gode pasientundersøkelsen skjer.

Trygghet stabiliserer

Jeg tror at faglig trygghet, personlig trygghet og tilhørighet i et fagmiljø kan bidra til å rekruttere, samt stabilisere bemanning av helsepersonell i lokalmiljø. Dette skjer allerede i noen kommuner, men det er et stort ubrukt potensiale. Hvordan et slikt samarbeid vil se ut vil variere fra sted til sted da det er store ulikheter i Norge. Hvordan man best kan samarbeide og hvilke ressurser som bør samarbeide, er det de lokale helsetjenestene som vet best.

Større grad av samarbeid mellom allerede eksisterende ressurser lokalt vil kunne gi bedre pasientbehandling og bør være et reelt alternativ til sentralisering og oppgaveoverføring.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?