Det var vanskelig å forestille seg at koronasituasjonen faktisk skulle vare i over ett år, da vi gikk inn i påsken i fjor. Men nå er vi kommet til våren 2021, og både samfunnet og helsetjenesten har fortsatt krevende dager. Vi har hatt de høyeste smittetallene siden pandemien startet, og på Ahus har intensivkapasiteten vært sprengt og pasienter har blitt overført til andre sykehus. Statsministeren har presentert en gjenåpningsplan, men det er samtidig vanskelig å vite hva som venter oss utover våren.
Fellesskapet gjør oss sterkere
Det er bare vaksiner som kan ta oss ut av dette. Legeforeningen har siden i fjor høst jobbet både over og under radaren for at helsepersonell skal prioriteres. I siste runde rett før påske var vår innsats direkte utslagsgivende for at regjeringen skar igjennom og besluttet å gi 34 000 vaksiner til helsepersonell. Vi nærmer oss nå målet som EU har satt, nemlig 80 prosent vaksinedekning av helsepersonell.
Jeg setter stor pris på innsatsen dere gjør i en vanskelig tid. Det er viktig for meg å takke for at dere står på dag og natt for å ivareta befolkningens trygghet og pasientenes helse. Nå er kollegialt samhold og godt arbeidsmiljø viktigere enn noen gang. Fellesskapet gjør oss sterkere.
Tiden er inne for å satse på helse
Pandemien har for alvor vist hvor avhengige vi er av en sterk og robust helsetjeneste. Hvis det offentlige skal sørge for hjelp og trygghet til alle også i fremtiden, må politikerne bevilge mer til helsesektoren i årene som kommer.
Det er flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring, og på sikt kan dette undergrave den offentlige helsetjenesten. Produktiviteten i sykehusene går ned, fordi det ikke investeres nok. Kapasiteten i fastlegeordningen er sprengt. redusert døgntilbud i psykisk helsevern gir dårlig tilbud til de aller sykeste. Helsetjenesten har effektivisert slik at det ikke lenger er marginer igjen til kvalitetsarbeid, kompetansebygging eller å takle uforutsette hendelser.
Pandemien har krevd mye av helsetjenesten, noe som også gjenspeiles i statsbudsjettet for 2021 gjennom høye ekstrabevilgninger. Men dersom koronabevilgningene holdes utenfor, er veksten betraktelig mindre. Da løser ikke budsjettet de utfordringene helsetjenesten står overfor. Legeforeningen mener at årets løft må markere begynnelsen på et tydelig taktskifte i bevilgningene til helse. Tiden er inne for å sette helse og trygghet først.
Lærdommen etter svineinfluensapandemien ble lagt i en skuff. I flere år har forutsetningene for å håndtere kriser i helsetjenesten vært forsømt. Da pandemien traff oss, manglet vi tilstrekkelig smittevernutstyr, essensielle medisiner, fagfolk og ren kapasitet. Hvis vi skal stå godt rustet til å møte neste pandemi, må Norge bli mer selvforsynte med både medisiner og vaksiner, i tillegg til smittevernutstyr. Legeforeningen har samlet erfaringene fra tjenesten under pandemien i en egen underveisrapport. Denne gangen må vi ta lærdom av det som har skjedd.
Fastlegeordningen krever ytterligere opptrapping
Fastlegeordningen har stått i en krise i flere år. Regjeringen la i mai 2020 frem en fireårig handlingsplan som skulle forhindre kollaps. Mange av tiltakene er gode og helt nødvendige, men det følger ikke med nok penger – og midlene kommer for sent.
Handlingsplanen tar heller ikke tak i den høye arbeidsbelastningen for fastlegene i legevakt. Stor arbeidsbelastning og behovet for vern utløste streik sist høst. Til tross for et svært forsiktig uttak av 35 leger, ble streiken stanset etter én uke. Det illustrerer hvor skjørt legevakten er organisert og hvor liten kapasiteten er. Det skal med andre ord lite til før beredskapen i kommunene påvirkes.
Fastlegeordningen må derfor styrkes ytterligere. Fastlegene må få mer tid til hver pasient, mer tid til å holde seg faglig oppdatert. Derfor må det rekrutteres minst 500 nye allmennleger hvert år. Arbeidsbelastningen i legevakt må ned.
Psykisk helse viktigere enn noen gang
I tider preget av sosial isolasjon, økonomisk usikkerhet og stigende arbeidsledighet, øker risikoen for utenforskap og psykiske lidelser. Mange med psykiske lidelser opplever nå redusert behandlingstilbud. Behovet for tjenester innen psykisk helsevern vil øke fremover, og vi har allerede sett avisoppslag om at mange sliter psykisk etter over ett år med pandemi.
Politikerne må derfor legge seg i selen og levere en opptrappingsplan med øremerkede midler, flere stillinger for leger i spesialisering i psykiatri og stanse nedbyggingen av døgnplasser. Dette haster mer enn noen gang.
Vi må slutte å bygge for små sykehus
Befolkningen blir eldre og følgelig øker behovet for helsetjenester. Samtidig bygges nye sykehus med for få sengeplasser, færre rom og lavere kapasitet. Ahus, Sykehuset Østfold Kalnes og Kirkenes sykehus, var alle for små allerede ved innflytting. Kalnes hadde ironisk nok korridorpasienter fra på åpningsdagen og har slitt med dette siden. En rekke sykehus over hele landet er nå enten under bygging eller planlegging. Historiene fra Kirkenes og Hammerfest tyder dessverre på at de samme feilene begås igjen.
Det er et politisk ansvar å sikre at nye sykehus blir bygget med tilstrekkelig kapasitet. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid og løfte denne viktige diskusjonen frem igjen under valgkampen.
Velferdsstatens fremste adelsmerke er den offentlige helsetjenesten. Et omfattende tilbud som sørger for trygghet og helsehjelp til hele befolkningen, uavhengig av hvem du er eller hvor du bor. For å etterleve befolkningens forventninger og politikernes ambisjoner – og for opprettholde kvalitet og tillit – må helsetjenesten prioriteres høyere i offentlige budsjetter. Dette ansvaret hviler på våre folkevalgtes skuldre.
Legeforeningen står klare til å bidra. Våre medlemmer og tillitsvalgte representerer hele bredden i helsetjenesten. Når vi mobiliserer, har Legeforeningen stor gjennomslagskraft. La oss derfor gjøre det vi kan for at Norge setter helse og trygghet først. Det blir en spennende valgkamp.