Grytten er kommuneoverlege i Mandal og har mange år bak som seg fastlege og bedriftslege. På IA-konferansen i Bodø i mars foreleste han på legesesjonen. Der møtte også mange andre faggrupper opp for høre hva han egentlig mente med at livskriser er den nye forkjølelsen.
– I praksisen min ser jeg at mange pasienter nå kommer til meg med smerter og trøtthet. Som en god allmennlege gjør jeg først en skikkelig undersøkelse, og sender inn veldig mange prøver. På oppfølgingstimen spør jeg mer om hva de egentlig strever med. Livskriser er noe vi allmennleger og andre fagfolk må ta på alvor. Hvem kan de snakke med i dag? DPS-ene vil ha ordentlig psykiatri, og vil ikke ha noe med denne gruppen pasienter å gjøre. Vi som fastleger får alt som ingen andre vil ha.
Pasienter med ADST har det blitt flere av de siste årene på legekontoret i Mandal.
– Det er en pasientgruppe som krever mye, og ofte er veldig vanskelige. Jeg slet mye med mitt forhold til de tyngste av dem før jeg innså noe viktig. Det var meg selv og mitt forhold til dem som pasienter jeg måtte gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å gi dem langt mer tid. 45 minutter i stedet for 15 minutter. Det har gjort en stor forskjell og vært veldig givende. Det ligger oftest noe bak når folk blir vanskelige og har det vondt.
Grytten tok også opp at helsevesenet og NAV må gjøre mer for gruppen som er litt syk og mest frisk. – Om de går lenge nok uten at noen tar dem på alvor, blir de til slutt uføre. Vi må skifte fokus fra karensdager og straff, og heller gjøre noe sammen for denne gruppen.