Margit Steinholt gir seg etter 11 år som tillitsvalgt. Hun håper Legeforeningen får til at tillitsvalgtarbeid blir meritterende som andre fagforeninger har klart. – Det helt avgjørende for at leger ikke skal miste muligheten til å påvirke utviklinga av norsk helsepolitikk.

Takk for 11 fine år

Denne høsten gikk jeg av som aktiv tillitsvalgt i Legeforeningen etter mer enn 10 år i forskjellige verv. Det er litt vemodig, men også tilfredsstillende å overlate lokalforeninga til nye og svært kompetente krefter.

Aldri har uttrykket «det er ei tid for alt» kjentes riktigere. Jeg kom inn i tillitsvalgtsarbeid i 2008 som konserntillitsvalgt (KTV) for Akademikerne i Helse Nord. Læringskurven var bratt, men samarbeidet med KTVer fra de andre fagforeningene gjorde de to årene jeg satt i vervet fantastiske.

Krevende øvelse

Det var også utrolig lærerikt å få forståelsen av hvordan Helse Nord, det regionale helseforetaket, fungerte på innsida. Det er en krevende øvelse å skulle lage helsesystemer i vår del av landet med spredt bosetting og lange avstander. Til tross for min prinsippielle motstand mot lov om helseforetak som modell, er jeg overbevist om at spesialisthelsetjenesten i de tre nordligste fylkene hadde sett svært annerledes ut hadde vi blitt styrt fra et direktorat på «sentrale» østlandet.

Skolerte tillitsvalgte i andre fagforeninger

Som konserntillitsvalgt så jeg hvordan de andre sammenslutningene som UNIO, Delta og Fagforbundet prioriterte fagforeningsarbeid og tillitsvalgtrollen. Når saker skulle ut på høring, hadde de andre KTVerne et korps av skolerte tillitsvalgte nedover i systemet som raskt svarte på henvendelser. Så skjedde ikke når jeg prøvde å få ryggdekning for Legeforeningens innspill og meninger. De fleste sykehus hadde ikke frikjøp til de tillitsvalgte legene, og kontaktinformasjon om hvem som faktisk bekledde de forskjellige rollene var særs sparsommelig.

Legene usynlige i høringssaker

Tillitsvalgtsrollen ble hentet fram når det nærmet seg lønnsforhandlinger; for øvrig var legene nærmest usynlige i høringssaker og på andre viktige helsepolitiske arenaer. Dessverre mangler det tillitsvalgte på mange sykehus i Nordland også høsten 2019. Til tross for at arbeidsgiver; les sykehusledelsene signaliserer vilje til frikjøp, er det vanskelig for spesielt LIS-leger å skulle prioritere tillitsvalgtarbeid framfor klinikk. Dette er svært uheldig fordi mange av de store tunge prosessene i spesialisthelsetjenesten er avhengige av at legene er med fra starten. Når vedtakene er gjort og tankskipet i bevegelse, er det som regel for seint å komme med innsigelser og protester.

Tillitsvalgtarbeid må være meritterende

Mitt håp for framtida er derfor at Legeforeningen makter å gjøre tillitsvalgtarbeid meritterende slik de andre fagforeningene har klart. Det helt avgjørende for at leger ikke skal miste muligheten til å påvirke utviklinga av norsk helsepolitikk. Legeforeningen har tusenvis av engasjerte medlemmer, og interessene spenner fra reint fagmedisinske spørsmål til helsepolitiske og etiske problemstillinger. Høsten 2016 klagde Nordland legeforening inn en kollega til Råd for legeetikk. Bakgrunnen var utstrakt bruk av håndrotrøntgen i den såkalte alderstesten UDI benyttet for å bestemme alder på de mange enslige mindreårige asylsøkerne som kom til Norge høsten og vinteren 2015/2016. Saken fikk stor mediedekning, og Råd for legeetikk konkluderte med at kollegas praksis var i strid med flere paragrafer i Etiske regler for leger.

Betydningsfull kjennelse fra Rådet for legeetikk

For meg personlig ble kjennelsen fra Rådet betydningsfull; på dette tidspunktet jobbet jeg mye som frivillig lege blant nettopp asylsøkere og flyktninger. Det var rystende for en gammal kliniker å oppleve UDIs forakt for fagmedisinsk kompetanse. Mange av de unge afghanske guttene var djupt traumatiserte, men til tross for grundig dokumentasjon om behov for behandling , ble de brutalt arrestert, plassert på Trandum og så sendt tilbake til Afghanistan hvis alderstesten kunne tolkes dithen at de var over 18 år. Livredde guttunger rømte fra mottakene og la ut på ny flukt i andre europeiske land. Gleden over at noen av dem har fått opphold i Frankrike, Tyskland eller Spania, overskygger likvel ikke fortvilelsen over et inhumant system der mennesker i nød behandles i strid med de fleste humanitære og etiske normer. Legeforeningen har gitt meg ufattelig mange nye bekjentskaper, og også noen nære vennskap. Legeforeningen har kollegastøtte til hjelp i tunge tider, men kan også vise høy glamourfaktor når det er påkrevd Foreningen vår er sterk fordi det er mange medlemmer som legger ned tid og ressurser for et bedre legeliv for oss alle.

Takk for 11 fine år!

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?